ANMELDELSE

OPPDATERT!

Det er heldigvis ikke jeg som er anmeldt denne gangen, men jeg som har anmeldt Isabel Raads bok.

Det er vanskelig å anmelde denne boken. Det blir som å sette terningkast på deler av livet til Isabel. Jeg har sett at media har valgt å styre unna, kanskje nettopp av den grunn.

Jeg velger likevel å gjøre et forsøk og håper jeg ikke tråkker feil.

(Skjermdump ark.no)

Da jeg leste tittelen tenkte jeg på noe jeg selv, og sikkert mange andre, har erfart. Man kan aldri rømme fra seg selv og den man er. Man kan late som at man er en annen, men det blir vanskelig i lengden. Man er den man er, formet av oppvekst og miljø.

Denne historien har Isabel fortalt til en skribent, som har skrevet boken med hennes vokabular. Det er som å lese et langt blogginnlegg. Det gjør boken dårlig og yter ikke rettferdighet til Isabels sterke historie. Slik jeg ser det kunne Isabel fint ha skrevet denne boken selv.

Som i et blogginnlegg finner man også ord som: dødsirritert, dritt, privaten, jævla, psyko og til og med “sånn går no dagan.” Er ikke det nordnorsk?

For en voksen fungerer dette dårlig. Det hoppes fra beretning til beretning, er rotete og beskriver hendelsene dårlig. Det dårlige språket ødelegger. Tross dette kan det kanskje være noe å lære for de som jobber med barn.

Målgruppen må likevel sies å være godt under 18 år. Tar man snittalderen på jentene som har stått i kø på boklanseringene, så stemmer nok det.

I forordet forteller Isabel hva hun ønsker å oppnå med boken. Hun vil hjelpe barn som opplever noe av det samme, gi dem håp om at det går bra til slutt. Hun håper også at noen vil endre syn på henne, nå når man vet bakgrunnen hennes.

Denne historien er dessverre ikke unik. Det finnes alt for mange historier om jenter som lever med svært konservative familiemedlemmer i et mannsdominert miljø. Flere har stått frem med sine historier. Dessverre har det resultert i at flere lever med voldsalarm på skjult adresse.

Isabel og storesøsteren kom seg heldigvis ut av et hjem som var preget av vold og trusler. De måtte selv be om hjelp da barnevernet ikke grep inn, noe som må ha krevd et enormt mot av to barn.

Isabel forteller at dette er minner hun selv har, sett med barneøyne. Hun sier at noen kan ha opplevd historien annerledes. Jeg synes det er fint at hun nevner det, for barn har ofte en annen oppfatning av situasjoner og en god del fantasi. Dette er uansett Isabels historie og hvordan hun opplevde og følte det. Hennes barndom.

0-8 år:

Mor og storesøster kommer som flyktninger fra Irak. Isabel ligger trygt i magen. Barna har forskjellige fedre. Mor ble tvangsgiftet med faren til storesøster, men han ville skilles da mor ble gravid og bar på en jente. Så traff mor Isabels far, ble gravid og rømte til Norge uten han. Han kom ikke inn i livene deres før Isabel var 8 år.

De havner i Randaberg utenfor Stavanger. Her bodde bestemor Bibi, som betydde mye for jentene, samt mange slemme onkler.

Barnevernet var inne i bildet fra Isabel var ca. seks mnd. gammel. Mor fikk barna til å lyve og en onkel kom med trusler, og Barnevernet grep ikke inn. Mor ble mishandlet av onklene og onklene oppbevarte dop i leiligheten deres.

8-12 år:

Isabel møter faren sin for første gang. Han flytter til Norge og begynner å slå søstrene.

Mor blir gravid og søstrene får en liten bror. Senere en liten søster. Storesøster tar mot til seg og ber barnevernet om hjelp. Hun blir plassert i fosterfamilie i Horten.

Etter en stund orket heller ikke Isabel mere. Hun setter seg på trappen til barnevernet og ber om hjelp. Hun havner først i et beredskapshjem, hvor hun ikke føler at noen bryr seg om henne. Så får hun en trygg og god fosterfamilie i Bryne.

12-17 år:

Hun liker den nye familien sin, men opplever forskjellsbehandling. En av onklene truer henne. De vil ha henne hjem. Isabel får voldsalarm. Både mor og onkler gir henne skyldfølelse. Moren er meget ustabil og truer med selvmord flere ganger.

Moren og faren tar med småsøsknene og flytter til Irak. Dette blir meget tøft for Isabel, som er svært bekymret for de små. Hun utvikler spiseforstyrrelser. Det hele blir for belastende for fosterforeldrene, som ikke føler at de kan hjelpe, så barnevernet plassere henne i en instutisjon. Der får hun ingen hjelp. Nok en gang opplever Isabel svik.

17 år gammel ber hun om å få flytte for seg selv. Mor flytter etterhvert til Oslo og de får kontakt igjen. Senere flytter også Isabel til hovedstaden. I dag har Isabel et godt forhold til moren sin. Far ønsker hun ikke å ha i livet sitt.

Det er synd at forfatter ødelegger opplevelsen av en sterk historie.

Terningkast:

Ekstra

Det må ha kostet en del å fortelle denne historien. Med å fortelle hva hun kommer fra, har Isabel et håp om å bli forstått bedre.

Jeg kan bare forholde meg til det jeg ser og leser på bloggen hennes og dessverre kan ikke en vond barndom rettferdiggjøre at man selv utsetter jenter, ofte i en meget sårbar alder, for kroppspress. Ei heller at man normaliserer plastiske operasjoner og oppfordrer til overforbruk. Det er selvsagt liv å forbedre seg.

Kred til Raad for at hun donerer bort overskuddet av boken.

Adina xoxo

41 thoughts on “ANMELDELSE

  1. Helt enig, ble veldig skuffet over hvor dårlig den er skrevet. Jeg hadde forventet mer siden det er en voksen forfatter som faktisk skriver.

  2. Morsomt at du kommenterer skrivingen til «forfatter», du har jo selv skrevet et innlegg fullt i feil..

    1. Jeg er ikke forfatter.
      Alle er hjertelig velkommen til å kritisere mine skrivefeil. Kanskje jeg til og med lærer noe 😊

  3. Jeg har lest boken. Historien er tøff og trist. Selv hatt en tøff oppvekst. Men måten boken var skrevet på likte jeg ikke, er med liksom og mange andre ord.

  4. Takk for anmeldelse og terningkast. Jeg skjønner at jeg kan spare meg de pengene. Jeg tror absolutt historien til Isabel er både leseverdig og tøff å høre om, men jeg kan ikke fordra et dårlig språk når jeg leser. Synd egentlig, og jeg sier som Kristina over her; Man forventer mer av en voksen forfatter. Språket på bloggen til Isabel er forferdelig dårlig, hun hadde nok fått eldre lesere om hun skjerpet seg der.

  5. Jeg tror motivet med boken er å gjøre det vanskeligere å kritisere henne. Jeg tror hun selv har tenkt at når folk har lest boken, vil de tenke seg om før de skriver dritt til henne – fordi de synes synd på henne. Tidsmessig er bokslippet veldig beleilig.

    Videre syns jeg rett og slett boken er dårlig skrevet. Man lever seg ikke inn i historien, det oppleves som pirk på overflaten. For meg blir det litt sånn “se hvor fælt jeg har det, men jeg gidder ikke grave i det”-opplegg. Jeg klarte ikke å kjenne empati i den grad jeg tenker at jeg burde, når historien er som den er – men det var ikke godt nok skrevet eller grundig nok til at jeg klarte å kjenne så mye rent følelsesmessig. Det ble litt for mye oppramsning, stikkord og usammenhengende tekster uten noen rød tråd.

    Til slutt tenker jeg at bokselskapet har vært ganske ekle mot henne. De har sagt ja til å publisere boken fordi de vet at de vil håve inn på den uansett hvor dårlig den er, og deretter gitt oppdraget til en som aldri tidligere har skrevet bok. Å fortelle noen andre sin livshistorie er en stor oppgave, og her syns jeg “forfatteren” gjorde en veldig dårlig jobb. I tillegg tipper jeg det er slik at mange gode, anerkjente forfattere med spesialisering i biografier styrer unna fordi de ikke vil assosieres med Isabel. Resultatet er altså deretter. Bokforlaget håver inn, Isabel tror hun får mer sympati og slipper drittslenging i den utstrekning hun har fått så langt og hun tror hun har vunnet fordi hun nå kan gjøre som hun vil fordi hun har hatt en fæl barndom. Der tar hun feil.

  6. Fullstendig off topic:

    Vet du/noen hvordan man slutter å følge noen på Snapchat (disse som har åpne profiler og man “abbonerer” på storyene deres på en måte) Har forsøkt å google, men finner ikke helt ut av det.

    Jeg orker virkelig ikke mer av “influencere” 😉 Falt for fristelsen og begynte å følge noen av de i høst av ren nysgjerrighet, – da jeg stadig leste om “drama” og ditt og datt. Nå skal jeg ta meg sammen …

  7. «I dag har man fått kunnskaper om hvordan mange barn av utenlandske foreldre har det hjemme.»
    Er ikke dette en litt rar og muligens feil påstand å knytte opp mot boken til Isabel? Stusset over denne setningen, og lurer på om ikke anmeldelsen hadde blitt noe mer seriøs uten.

    1. Maria: Tja. Nå er ikke jeg en proff anmelder 😊 Poenget mitt var at historien ikke er unik, men mulig jeg må se på det 😊

    2. Jeg stusset også over den setninga, det smaker litt av synsing og generalisering selv om det nok ikke er meningen.

      1. Utover at Isabels foreldre tok med småsøsknene til Irak er ikke foreldrenes etnisitet spesielt relevant her. Rusmisbruk og dealing, vold og trusler, psykisk uhelse og fosterhjem er ikke unikt for Isabel, og ikke unikt for «utenlandske foreldre» hva nå enn det skal bety.

        Det synes jeg er en så problematisk uttalelse at anmeldelsen din fortjener vel så mye kritikk som boken.

        Du starter også med å skrive at boken er vanskelig å bedømme fordi det blir som å sette terningkast på noens liv, som jo er akkurat det du gjør. Det kunne vært unngått ved å 1) fokusere på form og språk mer enn handling/tematikk, og 2) ved helt å enkelt droppe å gi terningkast.

        Konklusjonen din er i tillegg at Isabel har et ansvar som blogger — det er jeg 100% enig i, men vet ikke helt hva det har med boken å gjøre, det blir vitterlig en bedømming av hennes person og rolle som blogger og ikke bokens litterære kvalitet. Det er som om du gir Isabel terningkast to her.

    3. Jeg reagerte ikke på dette for det har jo vært velkjent i mange år? At de som har en annen kultur også har en annen oppfatning av «oppdragelse»? Går man en god del år tilbake også i Norge så fikk «uskikkelige» barn ris på rompa, ørefiker, ble kløpet i øret etc. Til og med lærere brukte vel fysisk vold som spanskrøret over fingrene? Det er heldigvis stort sett et tilbakelagt stadium i dag hvor slikt er straffbart og slåes ned på.
      Men at mange med innvandrerbakgrunn ikke har de lovene der de kommer fra og at kulturen deres blir med hit er vel ganske kjent? Det har da vært snakket om og diskutert i en årrekke? Abid Raja har vært en av de som har snakket mye om dette.

      https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/2016/03/05/Reagerer-sterkt-på-den-høye-andelen-voldsutøvere-med-innvandrerbakgrunn-12240348.ece

  8. Jeg leste boka tidligere denne måneden, og er enig i mye av det du skriver i din anmeldelse.

    Jeg får helt klart respekt for Isabel og det hun har gått igjennom ved å lese boka. Jeg tror mange kan lære noe av den, kanskje spesielt barnevernsansatte og lærere. Ser også for meg at den hjelper andre unge som sliter med noe av det samme.

    Språklig sett er boka elendig. Til og med Anna Rasmussen sin bok var bedre på det punktet.

    Ellers er jeg veldig enig i at det å ha hatt en dårlig oppvekst ikke kan fraskrive en person ansvaret hun har som influencer. Hun fremmer mange usunne ting på bloggen sin; utseendefokus, plastisk kirurgi, overforbruk av penger, ferieturer til kvinne- og homofientlige land, etc.

    Tenk så fint om hun hadde brukt litt av millionene hun har tjent på frivillige organisasjoner som gjør noe bra for barn og unge som sliter med vold eller rus i hjemmet? Hun når ut til flere titusener av mennesker hver dag, og kunne brukt mer av påvirkningskraften sin til å fronte gode saker.

    1. Barn lyver ofte. De har livlig fantasi, og de lyver titt som det er for egen vinning, så det er ikke riktig.
      Men overdrivelse om vold er en helt annen sak.

  9. Det skrives nordnorsk og ikke nord-norsk forresten! Du trenger ikke publisere kommentaren, jeg tenkte bare å nevne det ^^

  10. Dette her er vel heller en oppramsning, enn en anmeldelse? Jeg har aldri sett en anmelder forklare hendelsesforløpet i en bok så detaljert. Meningen er jo at man skal gi sin mening om boken, og så får det være opp til leseren å bestemme om de gidder å lese den eller ikke. Det er jo ingen vits i å lese en bok om man allerede vet hva som skjer …

    1. C: Janei, nå er ikke jeg en anmelder, jeg forteller bare hvordan jeg opplevde boken. Jeg kan opplyse om at boken inneholder mere enn hva jeg har skrevet ned 😊

  11. Takk for at du skrev en anmeldelse av boken. Har savnet det fra media, men det er kanskje en grunn til at de ikke har skrevet om denne boka.
    Da vet jeg at boka i hvert fall ikke skal kjøpes, kanskje bare lånes på bibliotek 😊 Jobber med barn og føler at dette er en viktig historie å lese, selv om boken er dårlig skrevet.

    1. M: Jeg er enig. Den kan være viktig for alle som jobber med barn, tross språket. Her er det noe å lære. Det burde jeg nok fått med i anmeldelsen🤔

  12. Dette innlegget føltes egentlig veldig ugreit å lese.:/

    Husk på når du svarer på kommentarer, at den ansvarsfraskrivelsen du bedriver minner veldig om det du selv mener toppbloggere gjør.

    1. Hanne: Ansvarsfraskrivelse? Forklar nærmere 😕
      Jeg formulerte meg klossete, tok kritikken og oppdaterte innlegget.

    2. Hvorfor er det ugreit? Det er en anmeldelse av boken som flere har etterlyst. Synes det er en god service jeg 😊

  13. Altså, folkens!
    Nå syns jeg det blir på grensen til flisespikkeri her!
    Jeg har lest boken og er helt enig med Adina i alt hun “anmelder”
    Jenta sier nå at hun har vokst opp og skjønt at å fronte operasjoner er dumt og at hun ikke forsto hvilken påvirkningskraft hun hadde. Dette skrev hun for bare noen dager siden. I dag er det et throwback 2018 innlegg hvor rompa igjen er klint opp i skjermen😤
    Dette vitner om at hun ikke har skjønt bæret enda og dette kan hun ikke gjemme bak barndommen!
    Hun gir blanke i alle småjenter som følger henne og jeg er overbevist om at hun absolutt er klar over sin dårlige innflytelse men melker den for alt den er verdt!

  14. Jeg likte boka- likte den litt enkle språklige fremstillingen av noe som egentlig er helt ufattelig kunne foregå uten at norm grep inn. Synes Isabel får det frem og samtidig er seg selv. Forstår mer den hun er idag. Her er det ikke noe «stakkars meg», men rene fakta. Spesielt synes jeg hun får godt frem tiden i fosterfamilien, og hvordan hun opplevde avisningen der.

  15. Har lest litt på bloggen til Isabel og sett noen av hennes vlogger ifm julen. Jeg forstår at hun helt sikkert mener det godt men synes nok det er et overfokus på gaver, hva ting koster, hva hun har gitt sin familie…. julefeiringen virker oppkonstruert og litt masete… og jeg tror nok også hun med fordel kunne skjermet sin mor mer enn det hun gjør. Ikke alt som trenger å filmes. Kun min mening!

  16. “Jeg kan bare forholde meg til det jeg ser og leser på bloggen hennes, og dessverre kan ikke en vond barndom rettferdiggjøre at man utsetter jenter, ofte i en meget sårbar alder, for kroppspress. Ei heller at man normaliserer plastiske operasjoner og oppfordrer til overforbruk.”

    Men hva har det med boka hennes å gjøre? Hun har jo ikke skrevet boken for å “rettferdiggjøre” noe som helst? Det er jo boka du skal anmelde, ikke Isabels levemåte? Eller er det rumpa hennes og overforbruket hennes boka handler om, siden det faktisk er en del av anmeldelsen?
    Uansett hvor mange plastiske operasjoner eller hvor mye overforbruk Isabel fronter så endrer jo ikke det på det faktum at hun FAKTISK har hatt en skikkelig jævlig barndom. Om du anmelder Knausgårds bøker er det jo helt likegyldig om du hater måten han fremstår i media eller det han har operert inn i rumpa si, når det ikke er det boka handler om, føler man må kunne skille mellom noen ting er og ikke alltid trekke kortet “men jeg liker ikke overforbruket hennes eller operasjonene så jeg kommer aldri til å gi henne full pott uansett hva hun gjør”.

    1. Grunnen til at dette ble med er rett og slett fordi hun selv har uttalt at hun med boka håper at folk skal forstå henne bedre og ikke dømme før man vet bakgrunn.
      Dårlig språk har heller ingenting med barndommen hennes å gjøre, men det ble også tatt med.
      La det ikke være noen som helst tvil om at også jeg mener at Isabel har hatt en skikkelig dårlig barndom.
      Jeg hadde gitt terningkast 2 med eller uten rumpeoperasjon.

  17. Uansett bakgrunn, oppvekst og historie…Det blir på en måte ikke noen sammenheng eller gir Isabell noen “rettferdighet”. Hadde hun vokst opp til å bli en person som arbeidet for barn og unge kvinners rettigheter osv, så kunne det på en måte vært en mening med boka. Slik hun fremstår i media så er det jo alt annet enn en sympatisk jente med vanskelig oppvekst jeg ser. Boka gir meg heller ingen større sympati for henne eller rettferdiggjør hennes kroppsfokus. Dette blir bare en lapskaus.

    1. Jeg er mest spent på om hun kommer til å gi inntekten av boken til vanskeligstilte barn som hun tidligere har sagt, eller om hun faller for fristelsen til å sløse de bort på seg selv som hun vanligvis gjør med inntekten sin.

  18. Hei
    Et spørsmål som ikke har noe med innlegget å gjøre, kan du søke opp ip-adresser eller mailadresser her på bloggen også får du opp alle kommentarene fra den personen da?

    1. Amalie: Ja, det kan jeg, men jeg sletter alle kommentarer som er eldre enn tre mnd. Mer om det senere 😊

Comments are closed.