5. GJESTEINNLEGG

TANKER

Av anonym

Dette er et kort innlegg. Kun til ettertanke. Jeg vet at toppbloggerne stadig titter innom her, derfor ønsket jeg å ytre meg.

Jeg legger stadig merke til at disse bloggerne poster bilder av seg selv i forskjellige antrekk, reklamerer for sminke, klær og ukritisk forteller om fillers i lepper, botox i ansiktet og plastiske operasjoner.

De slipper oss så vidt inn på seg selv med personlige, dype innlegg som handler om hvor slitne de er, deres liv før de ble kjent og tanker om samfunnsrelaterte hendelser.

Jeg satt nettopp og så på episode 8 av «bloggerne» denne sesongen. Og plutselig, så slo det meg: de er helt like som meg. De har gode dager, de har dårlige dager. De er slitne og psykisk utmattet, akkurat som meg. Det er ikke lenge siden jeg selv ble sykemeldt i et par uker nettopp på grunn av psykisk ubalanse.

Det presset og skjønnhetsidealene den yngre garden daglig blir utsatt for, det blir også bloggerne. Forskjellen ligger dog i det at bloggerne også bidrar til å lage et usunt bilde av kropp, økonomi, mat og utseende nettopp fordi de har midlene til å velge hva de vil og når de vil. Det virker som det ikke er noe de må spare til som deg og meg, de kan gå og ta fillers til 2000,- på stående fot.

Det resulterer i at jeg ikke synes like synd på de som er med å bidra til et skadelig forhold til eget utseende, som jeg gjør på de som stadig ser og leser om dette uten å ha utviklet egenskapen eller muligheten til å være skeptisk til det de leser.

Tenk litt på det. At disse menneskene som kaller seg influensere på ingen måte er noe tryggere i kropp og sjel, enn hva du og jeg er. Enda så dytter de innpå oss inntrykk etter inntrykk og gråter fordi noen sier det ikke er «bra nok» eller aldri er fornøyde.

Velkommen til livet. Livet er opp og ned. Livet er rett og galt. Alltid samtidig.

16 thoughts on “5. GJESTEINNLEGG

  1. The world is going nowhere… fast! Tenker jeg. Unge jenter (flest jenter) dropper utdanning til fordel for å bli “kjendiser på nett” med alt det innebærer av hatkommentarer, kroppspress og overeksponering (de ser bare medaljens forside med penger, reiser, beundring og skjønnhetsbehandlinger) Har gitt opp at det skjer noe med galskapen før vi som klikker, kikker, interesserer oss eller irriterer oss over denne utviklingen slutter å gi de oppmerksomhet.

    1. Sorry ass, men verden er litt bedre enn du tror! De fleste dropper ikke utdanning for å bli internettkjendiser… Som lærer på vgs så ser jeg hvor skoleflinke, ambisiøse og hardtarbeidende ungdommer er, og ingen av de tar lett på fremtiden.

  2. Litt utenom tema dette: hvordan er det å vokse opp og aldri vite om det du sier og gjør vil bli sitert på mammas blogg? Fordi om større barn ( eks. 10-13 år) har gitt sitt samtykke til å bli tatt bilder av og også bli sitert, så er de fremdeles barn og ikke i stand til å se eventuelle fremtidige konsekvenser av å bli eksponert på denne måten. Det er derfor vi som foreldre må være varsomme og forutseende på vegne av våre barn. Vi skal verne om våre barns privatliv, ikke utlevere dem i bytte mot klikk og likes og kroner på konto!!

    1. Bare en tanke også; tenk på konfirmasjonsdagen, og det “verste” for konfirmanten var om mor og far delte både bilder og sitater fra barnemunn. Mens blogger barna har en konfirmasjonsdag hver dag, og ikke bare for familien – nope, mange tusener av mennesker som både er kjent og ukjent. Off, stakkars barn.. :/

  3. Enig! Har tenkt det samme mange ganger. Forskjellen på bloggerne og andre unge er at bloggerne tjener penger på å eksponere seg selv, sine oppturer og nedturer. Også får de masse støtte av sine tilhengere og det motsatte av de som ikke lar seg begeistre. Det er som du sier, alle har en dårlig dag, noen dårlige minner, komplekser, noen såre opplevelser, kjærlighetssorg osv. Det er livet! Er vel ingen tvil om at mange av toppbloggerne forsøker å “kjøpe seg fri” fra disse følelsene, med operasjoner, fillers, klær og reiser. Men, jeg synes vi ser mer og mer tydelig at det ikke lar seg gjøre. Tvert om, jo mer de fikser på, kjøper og reiser jo større blir problemene. Bagateller for oss “normale” og som vi forholder oss til stadig, blåses opp til dimensjoner og det er ikke måte på hvor urettferdig livet er med dem! Dette har de da virkelig ikke fortjent. De som jobber så hardt og står i så mye dritt hele tiden.. Vil det si at sånne som deg og meg fortjener det noe mer? Jobber ikke vi mye? Har ikke vi måttet tåle livet på godt og vondt? Og det uten en inntekt på 200-300 000 i måneden og mulighet til å rømme fra alt til sydligere strøk på en fire ukers ferie og kjøpe merkevesker til en normal årsinntekt. Rart det ikke går til helvete med alle oss andre…

  4. Fra den anonyme forfatteren av disse tankene i innlegget:
    Tusen takk for fine tilbakemeldinger! Jeg synes det er skremmende hvordan de utleverer barna sine og alt annet de fremmer som er med på å vise at deres livsstil er normal. Realiteten er helt annerledes. Hvor er innleggende om fattige barn i Norge? Og hvem er disse toppbloggerne, unnskyld, influenserene, til å skrive slik at det fremstår, som anonym skriver over her, at vi “vanlige dødelige” ikke har fortjent slik luksus fordi vi ikke jobber like hardt? Og som første kommentar: Hvor er verden på veg? Fint å se at mitt innlegg vekket så mange tanker 🙂

  5. Det morsomme er at uansett så er alle bare mennesker, med de samme små og store problemene. Takk for et bra innlegg!

Leave a Reply