4. GJESTEINNLEGG

Av Lilja

Jeg følger debatten om bloggeres påvirkning og jeg er skremt langt inn i sjelen. Jeg jobber med barn og unge, og jeg ser hvordan de sliter og hvordan de prøver alt de kan å være som influencerne/bloggerne. Jeg ser klærne de kjøper, sminken de bruker, de falske vippene, kroppspresset, push-up bher, hvordan jentene desperat prøver å være som dem og hvordan guttene desperat prøver å være det disse jentene vil ha. Og ikke minst hvordan de ukritisk klikker liker på bilder og innlegg som legges ut av bloggere. Jeg kjenner igjen navnene deres på kommentarer og på klikk i ulike medier, så jeg VET at de gjør det, jeg antar ikke bare. De drømmer seg bort i en verden som egentlig ikke finnes, i alle fall ikke for veldig mange. En verden der det er vanlig med botox og fillers i en alder av 20, troen om at blogging er en hard jobb, rådyre ferieturer, og gjerne også operert rompe fordi man ikke gidder å trene den større. Og fordi de som har råd til alt dette har tjent pengene sine ved å påvirke unge mennesker til å tro på det de skriver og reklamerer for!

 

For jeg er en sånn «politi-lærer» og en «politi-mamma» som følger så godt med jeg bare kan. Jeg er venner med de unge på facebook, og der jeg får tillatelse følger jeg dem på instagram og snapchat. Jeg er sikkert fryktelig irriterende og snokete, men samtidig opplever jeg at de gjerne vil ha meg der. Det er nok på en måte litt trygt. Jeg gjør det jo ikke for å rette pekefinger, men for å være føre var, og for å kunne gi støtte hvis og når det trengs.

Likevel vet jeg jo at jeg ikke på langt nær får med meg alt, det er umulig. Men de vet at jeg prøver, og vi snakker sammen. Jeg tar opp temaer som jeg ser de er opptatt av, som bloggere, Paradise Hotel, kroppspress, trening, alkohol og hva det nå måtte være. Jeg prøver å skape et filter sammen med dem, uten skremselspropaganda eller en fiendtlig holdning til det de bryr seg om. Jeg viser at jeg er interessert, og jeg lytter til dem og tar dem alvorlig, men passer også på å vise en sunn tilnærming, og gir dem min kunnskap som jeg har opparbeidet med alderen.

Tar de det til seg? Sikkert ikke alt og sikkert ikke nå. Men jeg tror at det på et eller annet plan går inn, og så kan de hente det frem igjen når de selv begynner å utvikle litt mer filter og en litt mer kritisk holdning til det de blir servert i sosiale medier. Klarer jeg å så en ørliten kritisk tanke, er jeg på rett vei.

IMG_2237

Det aller verste jeg leser er at bloggerne sier de ikke kan ta ansvar for påvirkningen de har. Og det går igjen og igjen hos de fleste. Sist da det ble skrevet en kronikk av unge Selma Stedje Aashagen (https://m.nettavisen.no/meninger/friskemeninger/vr-sa-snill-a-fa-en-slutt-pa-dette-tv-programmet/3423428521.htmlom), om hvordan unge mennesker oppfører seg på Paradise Hotel, og at de må tenke på at 10-åringer ser på. Her sier blant annet Sofie Caroline Nilsen i bloggen sin at foreldrene må gjøre jobben med å hindre at så små barn ser på. Jeg blir helt matt! Så klart er det i utgangspunktet foreldres ansvar, det er jo ingen som er uenige i det håper jeg.  Og heldigvis finnes det mange unge mennesker med oppegående foreldre som passer godt på, og med filter, evne til kritisk tenkning og gode verdier. Men påvirkes ubevisst eller bevisst gjør vi nesten alle, som mange av dere sier. Jeg er ingen helgen selv og innrømmer lett at jeg har hatt vippeextensions og kjøpt vippeserum, men enn så lenge har jeg bestemt meg for å slutte med sånt tull, og botox og operasjoner av ditt og datt er ikke aktuelt til tross for rynker og en alder som tynger.

Og så kommer det aller største problemet med denne ansvarsfraskrivelsen: hva med de barna og ungdommene som ikke har noen hjemme til å hjelpe dem med filteret og tenkningen? De som ikke har foreldre som fungerer av en eller annen grunn, eller som ikke har noen hjemme som kan bidra? Hva når mor og far ikke synes dette er viktig eller noe å henge seg opp i? Eller ikke er tilstede? Hva når man ikke har med seg de trygge verdiene hjemmefra og ikke har noen å snakke med? Når man ikke forstår hva det vil si å dele ukritisk? For det er nemlig altfor mange unge som ikke har dette med seg hjemmefra. Jeg vet det fordi jeg ser det. Og grunnene er mange. Det finnes fryktelig mange barn og unge som ikke har foreldre som fungerer. Det kan være rus, psykiatri, svake evner, eller annen sykdom, og så videre. Foreldre som rett og slett ikke klarer, eller gidder, å gi barna og ungdommene de verktøyene de trenger for å forstå og ta de gode valgene.

Barn som lever i omsorgssvikt fra de er født, får i følge forskning så store skader i hjernen at de faktisk ikke lærer å regulere følelser når de blir eldre (dette er veldig enkelt forklart, men les gjerne boka Utviklingstraumer av Dag Nordanger eller se hans videoer på youtube). De har altså ikke den samme muligheten som oss andre til å regulere seg når de blir påvirket, og dermed heller ikke til å vite hvordan de skal klare å lage seg filter og ta de gode valgene. De har altså heller ikke noen som forteller dem at livet influencerne/bloggerne lever ikke er normale. Når man mangler denne reguleringen har man også liten forståelse for hva som er vanlig å gjøre og ikke, man tenker ikke over konsekvensene i det hele tatt, spesielt ikke når det gjelder ting som gir oppmerksomhet. For mange av dem er all oppmerksomhet god oppmerksomhet, spesielt i ung alder. Jeg har sett og møtt mange av disse barna selv, og jeg er ikke i tvil om at de trenger massiv støtte for å klare å håndtere påvirkningen fra influencerne/bloggerne.

Jeg forstår at influencerne/bloggerne ikke har tid til å lese bøker og artikler om utviklingstraumer og barn som ikke har fungerende foreldre, all den tid de må løpe fra avtale til avtale der de fikser hår, negler, får botox, og blir operert. Jeg skjønner også at det er tungt å ta inn over seg at man faktisk har et ansvar, og da er det så klart lettere å skylde på alle andre for at barn og unge påvirkes. Men jeg skulle virkelig ønske at de var sitt ansvar mer bevisst, og at de i alle fall ville prøve å tenke tanken på at det ikke er så enkelt som de vil ha det til når de skyver ansvaret over på foreldrene. Hvis de er så smarte og oppegående som de selv liker å gi inntrykk av, ville de også forstå at barn og unge ER forskjellige og HAR forskjellig bakgrunn og bagasje. Så neste gang de sier at alt er foreldrenes ansvar vil jeg gjerne at de skal kontakte meg, så kan jeg fortelle dem en sannhet eller to om hvordan mange barn har det, og hvordan de ikke har de grensene de fleste barn og unge heldigvis har (eller i det minste opparbeider seg etter hvert)!

Til slutt vil jeg bare si: SKAM DERE influencere/bloggere for å ha en så dårlig holdning til et så viktig og sårbart tema, og for å fraskrive dere for alt ansvar for den påvirkningen dere faktisk har!

Hilsen trist og frustrert mor, fostermor og lærer.

72 thoughts on “4. GJESTEINNLEGG

  1. Tusen takk!
    Dette innlegget er ett av de viktigste jeg har lest på lang tid.
    Det burde vært postet i kommentarfeltene til enkelte toppbloggere.

  2. Veldig, veldig bra! Dette innlegget burde komme på trykk mange steder. Støtter deg fullt ut.

    Forvent uansett ikke noe svar fra bloggerne da de er altfor pengegriske, unge, barnslige og opphengt i sitt eget ego til å hverken ta innover seg, eller stå til ansvar for, den påvirkningen de utsetter andre for.

    Med tanke på hva enkelte av de selv har med seg av ballast i livet (ifølge dem selv), kan man stille spørsmål rundt hvordan de så lett, og uten samvittighet, fremstår for unge lett påvirkelige mennesker. At de burde skamme seg er bare fornavnet.

    Hilsen lærer, mamma og tidligere fostermor 🙂

  3. Kopier dette og lim det på bloggernes sider. Fantastisk bra skrevet. Fortsett med arbeidet, elsker engasjemente ditt- stå på dyktige deg♥️♥️♥️♥️♥️

  4. Som tante til en nå 10 åring som gikk gjennom brutal omsorgssvikt fra ene siden, til gruppehjem, til fosterhjem, så tilbake til svikten, så fosterhjem igjen før hun endelig ble trygg til slutt.
    TAKK!!! Takk for at du som både mor, fostermor <3 og lærer setter fokus på alt dette. Takk for at du gir en sterk stemme til disse lettpåvirkelige unge som faktisk ikke lærer rett fra galt, hvordan filtrere ut det ekte fra det falske. Uavhengig av grunnen til at det er sånn. Du har gitt dem en stemme, du er beviset på at det eksisterer omsorgsfulle mennesker i verden, som ofrer sine ekstra frie sekunder på å følge med. Du er fantastisk

  5. Takk for et bra og viktig innlegg👏👏Håper mange av de kroppsfikserte bloggerne leser det og starter å tenke litt etter på hva de driver på med..

  6. Fantastisk innlegg, og det er absolutt mye som må forbedres i den bransjen – men vi må ikke se oss blinde på bloggerne. Påvirkning kommer fra alle hold, og å BARE skylde på bloggere (som jeg syns har blitt vel populært), og evt. paradise hotel blir naivt.

    Først og fremst må pensum legges om, tenker jeg. For det foreldre ikke klarer, har skolen trumf-muligheter på.

    Ellers kjenner jeg en del unge gjennom min egen jobb, og jeg kjenner meg (heldigvis!) ikke igjen. De syns blogging er døvt, paradise hotel er helt “åndsikk”, plastisk kirurgi er lame, de følger ikke Isabel Raad eller Sophie Elise på instagram… Det er helt andre ting som er kule for de jeg møter. Og godt er det iallefall at dette ikke gjelder alle.

    Jeg er litt lei av at unge jenter blir fremstilt som så svake og usikre, og ja, selvfølgelig er alle ungdommer i en sårbar fase – men for meg blir dette et tilbakesteg i kampen om likestilling.

    Jeg kommer selv fra et hjem med omsorgssvikt, jeg har reaktiv tilknytningsforstyrrelse blant annet: Men ingen skal faen komme og si at jeg ikke har evnen til å ta mine egne valg. Og så langt har de bestått av å ikke bli narkoman, ikke operere meg, ikke fikse på utseendet, ikke gå etter bad boys, ikke la meg påvirke av alt mulig.

    Frata meg ikke mitt eget ansvar, for da fratar du meg alt.

    1. Vilde: Tusen takk for et kjempefint og viktig innspill. Heldigvis ser jeg også de andre unge som du nevner, og heldigvis finnes sterke mennesker som deg. Her var poenget bare å si noe om at ikke alle klarer å håndtere presset selv, og at mange av oss, inkl meg selv, lar oss påvirke, til og med når vi har nok kunnskap til å skulle klare å stå i mot det. Men veldig viktige ord fra deg og viktig å få med i debatten.

      1. Vilde igjen: Det var heller ikke meningen å skjære alle som har opplevd omsorgssvikt over én kam, jeg kunne skrevet side opp og side ned for å få uttrykt meg bedre og vist forskjellene, men det blir ikke plass her. Heldigvis klarer mange seg bra også, men det er viktig for folk å vite hvor skadelig det KAN være.

  7. Dette var bare så fordømt bra skrevet at jeg kunne aldri klart det 🙂 Helt topp innlegg om noe som kommer til å bli vår tids ” svartedaue ”
    Jeg har gjort til en vane å legge ut bilder på Instagram her #nouwinfluencer bare for å vise noe annet enn vipper og velopererte kropper. Fryktelig moro med ei ekte norsk humle blant pushup og korte skjørt :-))

    1. Suttungblog: Tusen takk for gode ord, og bra sagt med «vår tids svartedaud» ja! Skal inn og sjekke på Instagram, takk for tips 😊

  8. Marianne: Viktig kommentar ifht hvordan det egentlig ser ut vs det bloggerne selv viser frem når de kan vinkle og retusjere bilder. Glad du oppdaget det i tide🌸

  9. Heia på deg Lilja. Fortsett å skrive og skrive kloke og reflekterte ord på denne viktige blogg. En blogg jeg vet mange foreldre, besteforeldre, oldeforeldre, tanter onkler, fosterforeldre, venner og naboer, og mange andre pårørende til tenåringer.

    Linken over fra Dagbladet er en viktig melding til alle disse.

    Og så klart til alle såkalte “toppbloggere” som er innom norges viktigste blogg “Bloggomtoppbloggere” 😉

  10. Hei
    SÅ klokt, så sant og så viktig.
    Selv er jeg mor til to, stemor, pedagogisk leder og mannen min og jeg har ei litta blogg.
    Vi har tre jenter, og snakker mye om hva vi ønsker å gi videre. Det er mye vi er redd for, og vi er strenge. Men etter foreldremøter på barneskole, ungdomskole og fotball. Og med egne møter jeg arrangerer i barnehagen, ser jeg viktigheten av at vi tydelig trer frem. Det fjortisene våre kaller å snoke, må vi omdefinere til å «bry oss». Innimellom må vi tillate oss å skissere ytterpunktene av hvordan ting kan ende. Fordi vi ser det og er klokere.
    Vår lille blogg blir nok ikke så innflytelsesrik, men vi håper å inspirere.
    Klemmer fra Solvor

    19topper.blog

    1. Solvor: Takk for fint innspill, skal sjekke ut bloggen deres🌸 Helt enig i at vi heller skal kalle det å bry oss enn å snoke!

  11. Topp innlegg! Blir glad for å se at lærere der ute følger med i det komplekse universet av hva det innebærer å være ung. Å oppleve å bli sett, hørt og forstått av en voksen er viktig for unge. Hadde selv en lærer på ungdomsskolen som så det sårbare bak fasaden min, og det har betydd enormt mye for meg. Stå på!! Føler at en styrking av sosialt arbeid og bevisstgjøring av unge sinn i skolesystemet burde styrkes. Flere “fag” som handler om livet.

    Så ufattelig enig i frustrasjonen mot influencere som nekter å vedkjenne seg sin påvirkningskraft. Det er jo faen meg tross alt det de lever av. Å påvirke folk til å følge dem og kjøpe det de anbefaler, slik at driften i deres MEG-MEG-MEG AS går rundt. Savner i det minste at noen sier “Ja, jeg vet at andre kan bli påvirket negativt ved å sammenlikne seg selv opp mot meg, MEN jeg bryr meg ikke”. For det er jo det dette handler om. Vi er et individualistisk og selvrealiserende samfunn, som har rett til å kjøre på for å fremme vår egen suksess. For noen influencere kan det dessverre se ut til at denne suksessen skal oppnås på bekostning av andre, samtidig som de desperat fornekter, for å fremstå som tvers-gjennom-vakker. *himler med øynene*

    Det vi ser på sosiale medier er bare en promille av sannheten. Dette trenger mange unge hjelp med å forstå. Nei, jeg synes ikke det er snakk om å undervurdere unge gutter og jenter der ute. Det er jo et faktum at hjernene ikke er ferdig utviklet i ung alder. Så igjen, bra jobba Lilja – håper det er og kommer mange flere slike lærere der ute. Jeg tror dere kan være det mest produktive svaret på å verne om ungdommen. Influencere kan vi rett og slett ikke legge vår lit til.

    Vil også takke Adina og Vicky for denne bloggen, har blitt hekta.

    1. L: Takk for kjempebra innspill! Jeg føler det er enormt viktig å se hver enkelt av «mine» ungdommer, og gi dem støtte og bevisstgjøring. Håper på sikt det gjør noe for dem, som din lærer gjorde for deg❤️

    2. L: Tusen takk😍
      Vil skyte inn at Annijor er en blogger som rev av seg vipper og stæsj kun fordi hun ikke ville påvirke andre. Hun mente det også ble feil fordi hun fikk det sponset, mens andre måtte betale en formue for det samme. Det står det respekt av👏🏻😊

  12. Veldig bra innlegg! Jeg ser stadig mange bloggere fraskrive seg all skyld for påvirkning og mener det er foreldrenes ansvar. Men foreldre klarer selvsagt ikke hindre en tiåring i å lese blogger. At de påvirker i stor grad er bare å se rundt seg. Spør hvilken som helst småjente om de vet hvem Isabel er, og bli ikke overrasket over svaret. Bloggere lever av klikk, så de velger selvsagt å skyve ansvaret bort. De bryr seg ikke om småjenter som vokser opp med et kunstig utseendepress så lenge de selv tjener sine millioner. De er utrolig dårlige forbilder.

    Er ikke så fan av for mye regler og reguleringer, og utrykksfriheten må stå sterkt. Men, likevel har jeg blitt enig med meg selv om at det burde være aldersgrense for å lese blogger. Som med mye annet er det skadelig for de unge å vokse opp med dette.

  13. Anonym: Helt enig, det er faktisk skummelt at de fleste vet hvem Isabel og andre toppbloggere er. Forøvrig helt enig i det du sier om regler og regulering, er veldig for frihet under ansvar, men med influencerne må det visst sterkere lut til..

  14. For et viktig poeng! Barn med relasjonstraumer som lever eller har levd i hjem med omsorgssvikt leter ofte etter andre voksne forbilder. En blogger på 20+ vil for et barn eller en ungdom være voksen. “Forbildene” bloggvenninnene” på topplisten er svært tilgjengelige for de som kanskje ikke har noen som ber de klaske igjen pc-lokket, eller som følger med på telefonbruken. Noen har foreldre som ikke klarer å ta vare på seg selv.

    Disse barna og disse ungdommene søker ofte idoler de kan speile seg i. Spesiellt skremmende syns jeg det er når bloggere helt ukritisk gir råd ift psykisk helse og diagnoser. En ungdom som sliter vil ofte sammenligne med hvordan de selv har det. Kjenne seg igjen, og ikke søke annen hjelp. Når den samme bloggeren også da viser en luksustilværelse med penger, kjøpt utseende, vesker, reiser, tannbleking og skjønnhetsbehandlinger og samtidig skriver at ” ALLE kan oppnå dette” –

    Vel, det er ikke så vanskelig å regne ut at unge blir påvirket. Influencerne jobbere jo av å “influence”, men har ikke noe forhold til konsekvensene av det de “selger”.

    “Det kan ikke vi ta ansvar for” er nok svaret til bloggbransjen på det. Og jeg gjetter på at det kommer til å være et voksende problem i årene som kommer. Helseministeren virker å forstå det til en viss grad, men media burde begynne å stille kritisk blikk, men jeg vet ikke om jeg tror det kommer til å skje. Det ligger for mye penger i dette her.. Bloggeren syns enkeltleseren skal ta ansvar selv, vel JEG syns enkeltbloggeren også skal ta ansvar SELV.

    De fremstår mer og mer som “magasiner”, men så fort de får “kritikk”, så er det “jeg er bare et menneske jeg og, med en helt privat blogg, jeg blir såret.. ” Snakk om å ha fått hersketeknikker inn i arbeidslivet :/

  15. Jeg må bare si at jeg synes synd i disse toppbloggerne. Tenk å leve av å prøve å se deilig ut, og sitte en evighet å redigere bildene av seg! Jeg har sett flere av de «real», og jeg må si at de fleste ser helt vanlige ut. Det finnes langt penere jenter enn de. Se på bildene til Isabelle fra pæra ifjor. Altså hun flasher kroppen for alt hun kan, og kom feltet er fullt opp med hjerter og i love you. Små jenter med mye skrivefeil. Hun skriver selv at hun synes hun er dritdeilig. Fint signal å sende ut det, med fillers og silikon, og bilder redigert til tusen! Da jeg ble sammen med min mann for 19 år siden( kirurg), så startet han med fillers. Jeg var villig prøvedukke. Jeg innrømmer det. Etter 5 år ga han seg med det( det ble for dumt) selv om pengene strømmet inn. Nå er jeg 45, jeg innrømmer at jeg tar Botox på ett sted, det er det. Jeg har vært heldig med genene!
    Men mitt poeng er: det fantes ikke bloggere for 19 år siden, men jeg så en liten linje, og det var nok!
    Jeg forstår så godt at de unge blir påvirket! Heldigvis har vi fått en oppegående og smart sønn, skole, idrett og venner er livet. Vi har bevisst snakket, og snakker fremdeles om usunne idealer. Men saken er også at jeg ble tidlig syk, og fikk en diagnose pga traumatisert barndom. Mye ligger der. Uutviklet sinn, ingen hjelp. Idag bruker jeg mye tid på å prate med ungdom(Psykolog), og jeg ser så mangt. Dessverre ser jeg mest hos de som ikke har hatt det så greit hjemme! Men vi kan ikke skylde på bare det, bloggerne står nå like sterkt, eller sterkere enn Samanta Fox i min ungdom. Jeg vil takke dere lærere og frivillige som tar tak i dette!

  16. Takk det samme Lilja!🦋
    Vi kunne skrevet bøker om temaet, men det får holde med en glipp her. Jeg er glad for alle som engasjerer seg uansett. Og en annen ting, ingen er feilfri som foreldre, de fleste gjør så godt vi kan.
    Dessverre har vi også en stor del av mennesker født i 60-70 årene, hvor «reglene» med barn var veldig forskjellig fra idag. Mange av disse sliter. Men så kan vi også fundere på om våre egne etterhvert trenger Psykolog, og for hva?!
    Takk for meg, og jeg håper vi hører fra deg igjen!🦋

    1. Linda: Jeg skriver bachelor om temaet, og skulle gjerne skrevet en hel bok for det er så viktig! Jeg tror også de fleste foreldre gjør så godt de kan, ut fra sine forutsetninger og sin bakgrunn. Og du kan så si, hva kommer våre barn til å behøve hjelp for etter hvert? Hvilke feil gjør vi som vi enda ikke er klare over? Spennende og viktig tema i alle fall, takk for engasjementet🌸

  17. Sophie elise har jo flere ganger nevnt at hun har sluttet med restylane og at det kun er lipliner osv som gjør leppene større. Well well…i siste innlegg sier hun at hun transporterte fett fra magen til leppene sist da hun opererte nesen i 2015…altså…

  18. Isabel Raad er vel en av disse ungdommene du snakker om som har hatt et traumatisk liv og oppvekst. Hva er dine tanker rundt dette? Er hun psykisk stabil nok og/eller moden nok til å ta inn over seg det ansvaret hun har? Eller kanskje hun også er en skadet jente som har et ekstremt behov for oppmerksomhet? Merker at jeg i hvert fall har et ambivalent forhold til hun. På den ene siden synes jeg synd på henne og på det andre siden blir jeg provosert av ansvarsfraskrivelsen hennes. Og også:
    Har vi andre krav til bloggere som selskap enn til unge jenter som er påvirket av sine omgivelser? Og hvor drar man skillet?

  19. Ja jeg er helt enig i alt som er skrevet i blogginnlegget. Jeg ønsker også å tilføye en ting. Hvor er ansvaret fra sponsorene? Det er jo de som “putter” penger inn i slike holdninger. Burde ikke de visst bedre, eller gjelder her også penger og klikk? De unge bloggerne gjør jo dette for å opprettholde sin livsstil, og jeg tror det er mye usikkerhet tross om de kanskje ikke fremstiller seg slik i media. Altså: er det sponsorene som lager disse idealene som de unge ser slik opp til? Jeg bare spør:)

Leave a Reply