2. GJESTEINNLEGG

En ung jente ønsker å fortelle om hvordan hun blir påvirket av influencere

Av Sanne

Hei

Mitt navn er Sanne, jeg er seksten år gammel, og blir til daglig påvirket av Influencere.

Jeg begynte å lese min første blogg da jeg var tolv år. Dette var i en tid da jeg slet mye, både med meg selv og i familiesammenheng. Bloggverdenen, og andre menneskers liv, ble til slutt en slags flukt fra virkeligheten. Det hendte at jeg satt dag ut, dag inn, foran datamaskinen. Jeg scrollet nedover blogg etter blogg.

Som tolvåring hadde jeg absolutt intet filter overhodet. Jeg slukte alt jeg leste rått. Da jeg leste om Leaduvet sin neseoperasjon, så jeg fram til dagen jeg ble gammel nok til å operere min egen nese. Da jeg leste om Sophie Elise sine gjentakende turer til solariumet, ville jeg også brune kroppen min. Da jeg leste at Stinablogg fortsatt kjøpte bukser i barneavdelingen, en avdeling jeg for lengst hadde vokst ut av, presset jeg meg inn i de minste buksene jeg hadde i skapet og begynte å gråte da knappen ikke gikk igjen. Jeg ville være som disse pene jentene jeg så opp til.

Influenserne påvirket meg også da jeg begynte på ungdomsskolen. Både jeg og vennene mine var opptatte av å være populære og kule. Det var rundt denne alderen jeg forsto (les: trodde jeg forsto) verdien av å være tynn. Jeg hadde akkurat kommet i puberteten, og gjennom sosiale medier dannet jeg et bilde av hvordan man burde se ut og hvor feil jeg så ut. Puppene mine var for små. Magen min, som så vidt stakk ut, var for stor. Lårene mine var enorme. Tallet på vekta var for stort. Jeg så ut som enhver trettenåring, men kroppen min var feil.

(Skjermdump forskning.no)

Løsningen var å trene, og å spise mindre. Jeg gikk fra å trene kun i gymtimene, til å løpe flere ganger i uka for å bli tynnere. Det sier seg kanskje selv at det ikke var bra. I løpet av de få ukene jeg drev på som jeg gjorde, klarte jeg å ødelegge beina mine fullstendig. Jeg utviklet et smertesyndrom, som jeg i dag fortsatt sliter med. Den eneste løsningen nå er å operere.

Jeg ble også påvirket av det bloggerne reklamerte for. Jeg ville bestille klær fra Sheinside, som var den kjeden alle de unge bloggerne reklamerte for. Men da jeg så at man måtte gå opp minst to størrelser, eller at plaggene bare fantes i one-size, ga jeg opp. Klærne var ikke laget for kroppen min, og de klærne ble fremmet av personer på min egen alder. De reklamerte kun for penger.

Når jeg leser blogger i dag, er jeg mer kritisk. Jeg vet hvilke markedskrefter som står bak enhver influenser, og jeg vet hva som er sant.? Nå er jeg seksten år. Jeg har utviklet et filter. Når jeg ser bilder av tallerkener med mat, vet jeg at det høyst sannsynlig ikke er et speilbilde av bloggerens daglige inntak. Jeg går ikke berserk inne på Nelly når noen fronter et kult merke. Ei heller ønsker jeg å operere rumpa mi når Isabel Raad legger ut et bilder av sin.

Jeg kan selvfølgelig fortsatt bli påvirket, til en viss grad. Det vet jeg, men ikke på samme måte som tidligere. Når Sophie Elise anbefaler et vippeserum, merker jeg meg at jeg får lyst til å skaffe et, selv om vippene mine er lange nok fra før. Når jeg leser en god anmeldelse av et produkt frontet av Fotballfrue, øker det sjansen for at jeg kjøper det i butikken – selv om det kanskje står «sponset» på toppen av innlegget, i nesten usynlig skrift, ofte ikke merket i hele tatt.

(Skjermdump sophieelise.blogg.no)

Når rosabloggere deler rabatter på restylane, blir jeg litt bekymret. Måten mange inflenserne fremstiller kroppene våre som prosjekter som aldri blir bra nok, får meg til å reagere. Spesielt når de ikke bare skriver om sine egne inngrep og rutiner, men presser dem på leserne sine. En rabatt på tjue prosent gjør en stor forskjell for en desperat sekstenåring. Heller vil ikke det å fremme hvor «vanlig» det er å fylle i leppene, sette på falske vipper eller å fjerne alt hår på kroppen ha en særlig positiv innvirkning – det tror jeg absolutt ikke.

(Skjermdump ranveicharlotte/Instagram)

Jeg har flere ganger vært inne på slike tanker selv, som oftest når når jeg har lest om det på blogger og på Instagram. Enn så lenge har jeg ikke gjort noe med kroppen min, fordi det går imot mine verdier, heldigvis. Hvis noen velger å gjøre det, så er det selvfølgelig deres valg. Jeg håper bare at de har tatt det valget selv, uten å ha blitt fortalt gjennom sosiale medier at det er standarden.

Bloggere har et ansvar, de er forbilder og har unge lesere. Jeg ønsker ikke å legge all skyld på dem, for valgene jeg har gjort i livet mitt, står jeg for selv. Mange av dem føler jeg på kroppen og psyken i dag. Det er ikke bloggernes feil at tolvårige meg ikke hadde utviklet et filter, og det er en sannhet. Samtidig fikk jeg deres meninger og budskap presset på meg, bare fordi jeg så etter underholdning og aksept.

Jeg er glad for at flere tar et oppgjør mot bloggnorge og at bloggerne endelig har fått noen regler å følge. Samtidig håper jeg at bloggerne er kritiske til det de reklamerer for heretter.

Når Ulrikke Falch sier at man burde tenke seg om to ganger før man legger ut bilde av maten sin, betyr det ikke at du ikke skal legge ut bilde av maten din. Det betyr bare at du burde tenke deg om og ikke få noen til å tro at dette er det du spiser på en dag. Du kan godt legge ut bilder av maten din, men vit hva det kan gjøre med en tolvåring uten filter.

De har vært tolv år de også.

Hilsen Sanne 16 år