«RANET», EN DRAMATISERING FRA PARIS

Let frem popcornet, det loves god underholdning.

Sophie Elise ble “ranet” da hun var i Paris med en god venninne. Ran er kanskje ikke rette ordet å bruke, men som vi vet blir ofte en mus til en elefant når ting gjengis for ofte. Siden dette skjedde uten vold, trusler eller tvang (ikke nevnt), må det betegnes som et tyveri.

Tyveri og ran:

(Skjermdumper wikipedia.org)

Det er mange detaljer som mangler i hennes beretning om hva som skjedde. Hun har unnskyldt seg med at det hele var vanskelig å gjengi da det virket som en fjern drøm. Siden hun ellers er meget god på detaljer, det være seg blogg eller bok, finner jeg dette merkelig. Og når personen vi snakker om er kjent for å provoserer, forteller sine lesere tull, tøys og fanterier, er det ikke rart at veldig mange stusser på denne (fantastiske) historien.

Sophie Elise og venninnen hadde kun 30 min. på seg før de måtte dra til flyplassen, da en mann stjal Sophie Elises eiendeler. Venninnens eiendeler ble ikke tatt:

Venninnen greide heldigvis å holde hodet kaldt og dro med seg en gråtende Sophie Elise og la på sprang etter tyven. Under løpeturen greide de utrolig nok å logge seg på Sophie Elises “Find My Iphone”, og kunne dermed følge med på tyvens bevegelser. Da det så ut som at han befant seg i et kjøretøy, ga de opp jakten.

Her må jeg få skyte inn at det finnes mange gode muligheter for å finne både iPhone og MacBook uten at man skal behøver å løpe på kryss og tvers i en ukjent by, i en håpløs jakt på en tyv:

Det må være en selvfølge at miss Sophie har tatt backup og aktivert det som aktiveres kan, når hun reiser verden rundt drassende på en MacBook som inneholder noe så verdifullt som et manuskript. Men det kan virke som (Mac)boka var borte:

Well, well, dramaet var slettes ikke over for damene i Paris, om noen trodde det. Mens Sophie Elise satt å ropte og gråt, bestemte venninnen seg for for å haike. Haiking høres ikke særlig trygt ut for to unge turister, men på jakt etter sekken til miss Sophie tenkte de nok ikke på slike bagateller. Den første bilen som kom stoppet opp og ut hoppet tre menn med våpen. Miss Sophie var nå helt sikker på at hennes siste time var kommet.

(Stakkar, jeg ser henne for meg der hun sitter med hendene over hodet og tenker på sin LV sekk med (Mac)boka i. Ber hun for sitt liv? Har hun lukket øynene og håper at det hele vil være over på et blunk? Siden jeg ikke har den minste peiling på hvordan det føles å tro at man skal dø av et skudd, må jeg få spørre).

Det viste seg at det var sivilpolitiet som var ankommet. De hadde ikke noe annet å finne på den dagen og var dermed ledig for et oppdrag med å finne Sophie Elises sekk. De ropte: “Get in the car”, noe jeg finner merkelig da dette utspilte seg i Frankrike. De burde heller ropt: “dans la voiture”, eller noe sånt. (Pardon my French, som frua ville sagt). Vel, Sophie Elise så med skrekk på at venninnen hoppet inn i bilen og hun selv måtte gjøre det samme. Siden hun ikke døde kom hun nå til å bli solgt som slave, mente hun.

I bil med menn med våpen begynte en vill jakt gjennom Paris’ gater, på jakt etter sekken til Sophie Elise. De fikk visst oppleve litt av hvert på den kjøreturen, uten at hun forteller noe mer om det. Jeg merket at jeg ble fryktelig skuffet, for her kunne hun ha toppet historien. Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg sagt at dette var en sniktitt på en kommende bok. Man vet jo aldri med miss Sophie.

Sekken kom dessverre ikke til rette selv om de både hadde bilde og adresse til tyven. Det ordnet seg heldigvis med hjemreise uten pass.

Når det gjelder boken hennes så virker det merkelig at alt skal være tapt. Hun har tidligere sagt at boken begynte å nærme seg ferdig:

Da skulle man tro at redaktøren sitter på en god del, om ikke alt. 15. januar ble hvert fall to kapitler oversendt:

Selv om det virker merkelig at det ikke er tatt backup på hennes “livsverk”, så lover hun at det skal bli bok, en eller annen gang:

(Skjermdumper Apple Inc og sophieelise.blogg.no)

Jeg kom plutselig til å tenke på om dette kan være en lignende sak som da mammaen fikk nakenbildene sine stjålet. Da lekket hun dem selv for at de ikke skulle bli lekket. Kommer Sophie Elises til å lekke boka for at den ikke skal bli lekket? Neida.

PS. At Sophie Elise ble frastjålet sine eiendeler betviles ikke, og jeg håper virkelig at det ordner seg. Jeg må få takke for underholdningen.

Gjesteinnlegg

Til sist vil jeg minne dere på om at det er mulig å skrive gjesteinnlegg her på bloggen. Christina har allerede skrevet og har fått gode tilbakemeldinger.

Du trenger ikke være mester i rettskriving da alt kan fikses på. Du trenger ikke skrive om kun et tema og du kan være anonym om du ønsker det.

Hvor er det blitt av alle dere som har ønsket å bli en del av denne bloggen? Her har dere er en fin mulighet til å vise dere frem. Og hvem vet, kanskje til og med Vicky ønsker å bidra.

bloggombloggere@outlook.com

PS. I morgen vil jeg svare på noen spørsmål i et eget innlegg.

Adina xoxo