ØKNING AV TENÅRINGSJENTER MED PSYKISKE LIDELSER

Hei alle sammen 🌸

På onsdag kom Folkehelseinstituttet med en rapport som viser at andelen jenter mellom 15 og 20 år som får diagnostisert en psykisk lidelse har økt med rundt 40 prosent på fem år. Andelen som fikk resept på antidepressiva har doblet seg. NRK har skrevet om funnene HER.

Jeg hørte nyheten på radio hver hele time den dagen og ble så satt ut hver gang at jeg falt helt ut av det jeg holdt på med på jobb. Vår kloke leser Arve ble like sjokkert som meg og tipset om at rapporten kan leses i sin helhet på Folkehelseinstituttets hjemmeside. Jeg skal ikke skryte på meg å ha lest hele, men jeg tok en titt og fant denne interessante grafen:

(Skjermdump rapport “Psykisk helse i Norge” fra fhi.no)

En ganske jevn økning hos jenter 15-17 år mens alt annet holder seg relativt stabilt.

De vanligste psykiske lidelsene hos tenåringsjenter er depresjon, angst, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. Forskerne kjenner ikke til årsaken til at stadig flere tenåringsjenter ber om hjelp. Enten har terskelen for å søke om hjelp blitt lavere eller så sliter tenåringsjenter mer nå enn tidligere. Jeg tipper det er det siste eller kanskje en kombinasjon av begge.

Sånn jeg ser det er det ingen tvil om at sosiale medier og alt det fører med seg av press er med på å bidra til en økning i psykiske lidelser. Her må jeg nesten bli litt personlig for å få frem hvor alvorlig dette er. 1. nyttårsdag våknet jeg til en dag i mørket. Jeg har vært i mørket flere ganger før, men så bekmørkt som det var denne dagen kan jeg ikke huske sist det var. Vanligvis griper jeg etter mobilen for å prokrastinere eller tenke på noe annet. Denne dagen hadde jeg avsmak for hele mobilen. Jeg hadde fått nok av alle de perfekte menneskene som florerer overalt, og mobilen ble liggende urørt.

Etter at jeg ble med på denne bloggen har jeg nok blitt eksponert unormalt mye for det perfekte livet mange lever på sosiale medier. Jeg er overbevist om at dette har påvirket meg negativt uten at jeg selv har fått det med meg. Etterhvert ble jeg også dratt inn i dragsuget som handler om flest mulig likes. Eller for vår del, besøkende og plassering på Blogglisten som jeg pleide å sjekke altfor ofte.

Da kvelden kom måtte jeg ta opp mobilen for å informere om at jeg levde. Adina hadde kommet med nytt Ukas sett og hørt-innlegg som jeg vanligvis gleder meg stort til, men ikke engang det klarte jeg å lese. Det tok nesten to døgn før jeg orket å bruke mobilen til noe annet enn å skrive meldinger. Jeg tenkte en del på dagens samfunn i løpet av disse dagene. Hvordan vi følger med på bloggere, instagram og snapchat, gjerne til mennesker vi ikke kjenner engang. Om man reflekterer over det er jo dette helt elendig bruk av tid. Likevel sitter jeg fortsatt her og skriver på en blogg om toppbloggere fordi jeg kom frem til at vi har mye viktig å si som kanskje kan være med på å endre denne forferdelige utviklingen vi ser.

Det er rart å tenke på alt som har endret seg siden jeg var tenåringsjente for rundt 15 år siden. Den gang hadde mobiltelefoner nettopp blitt “allemannseie”, men de kunne ikke brukes til stort annet enn å ringe og tekste med. Idolene våre så vi for det meste på MTV. Mange ønsket seg nok puppene til Pamela Anderson og noen skulle kanskje ønske de var like tynne som Christina Aguilera. Det spesielle med disse idolene var at de befant seg i land langt unna oss og dermed var mer uoppnåelige. Nå får vi servert idoler/influencere overalt hvor vi ferdes på internett. Plutselig er det norske jenter som er de perfekte vi ser opp til og vil være som. Det er klart det skaper et ekstra press.

Flere har sagt at Kristin Gjelsvik sin bok #branok burde bli pensum i grunnskolen. Etter å ha lest resultatene i denne rapporten er jeg helt enig. Det kan bare ikke fortsette sånn.

Tidligere i dag leste jeg Dagbladet sin anmeldelse av Sophie Elise sin nye tv-serie og la merke til at hun blir omtalt som Norges mest profilerte blogger. Hadde det ikke vært for henne (og Adina sitt gamle innlegg HER) hadde jeg for eksempel ikke visst at det finnes noe som heter hip dips og at det skal være et problem. Nå har hun tatt det opp igjen:

(Skjermdump sophieelise/Instagram)

At Norges mest profilerte blogger deler med sine 346.000 følgere at hip dips er feil og at hun poserer for å skjule det er vel ikke annet enn høyst kritikkverdig. Hun skriver selv at hun lærte at det var feil gjennom å lese om det, så hvorfor må hun formidle dette videre? Jeg tror de færreste i det hele tatt har hørt om hip dips.

Kan ikke folk bare slutte å posere så mye, slutte å ha så masse fokus på kropp, være litt mer naturlige og slappe mer av? Det må være utrolig slitsomt å skulle fremstå som perfekt på sosiale medier til enhver tid.

Takk for meg.

❤️ Vicky