MISS SOPHIE OG DIAGNOSENE

Hei alle sammen 🌸

Flere av dere har påpekt at det begynner å bli en del diagnoser som har blitt omtalt på bloggen til Sophie Elise. Adina skrev såvidt om dette for en stund siden med en liten liste som det viser seg at ikke er helt uttømmende. Jeg har lett frem favorittboka fra psykologistudiet og er klar for en ny gjennomgang:

(Foto Vicky)

Det jeg tenker at miss Sophie aller helst lider av er Body dysmorphic disorder, eller dysmorfofobi som det heter på norsk. Dette har hun selv vært inne på tidligere, og jeg fant dette interessante avsnittet som hun skrev for fire (!) år siden:Spesielt de tre siste linjene syns jeg er meget interessante, for vi vet jo at hun har fikset på flere ting i ettertid. Det siste nå ser ut til å være øyelokkene, uten at jeg helt vet hva som er gjort. Det får plastisk kirurgi-ekspert Adina komme tilbake til si.

Tidligere i år kunne miss Sophie fortelle oss at hun har papirfobi. Hun kunne ikke lese pocketbøker fordi det var skummelt, men hard cover kunne gå om hun blar veldig forsiktig i boken. Om noen holder i ark eller papir nærme henne kan hun begynne å hyperventilere. Absolutt en alvorlig fobi, men nå har vi altså sett henne lese pocketbøker ganske mange ganger etter dette.

I disse dager sliter Sophie Elise med derealization disorder (eller derealization syndrome som hun plutselig har begynt å kalle det). Dette har hun hatt tidligere og det er blant annet omtalt her på bloggen i innlegget jeg linket til øverst. Den gang hadde hun lært at det ikke het eksistensiell angst det hun hadde, men altså derealization disorder. Dette skrev hun i juni, men merkelig nok får jeg opp et treff fra oktober i år hvor hun skriver at hun har blitt skikkelig plaget med eksistensiell angst igjen. Well well.

Første gang Sophie Elise skrev om derealization disorder i juni skrev hun samtidig at dette er noe hun er nødt til å leve med resten av sitt liv. Det syns jeg også er en meget interessant uttalelse, all den tid hun har omtalt seg som “tidligere bipolar”:Såvidt jeg vet er ikke denne diagnosen noe man blir frisk av, men noe man nettopp må leve med resten av sitt liv. Som regel får man stemningsstabiliserende medisiner, og terapi brukes i hovedsak som et tillegg i behandlingen. Kan det være at psykiateren som først ga henne diagnosen tok feil? Jeg stiller meg også undrende til at hun ikke har spesifisert hvilken type bipolar lidelse hun har/hadde, det burde hun vite om hun har blitt diagnostisert.

Jeg lurer på hva alle disse diagnosene til Sophie Elise kommer av. Det virker som det er mye selvdiagnostisering på gang da hun sjelden skriver noe om hvordan hun har fått diagnosene eller hvordan det blir behandlet. Hun nevner at hun går til psykolog og healer, men forteller ikke så mye mer rundt det. Det ser ut som hun selv indirekte har svart på hvorfor hun har så mange diagnoser i et tidligere innlegg:Sophie Elise slet også med depresjon på videregående, noe hun skrev om i innlegget “Min historie” for over fem år siden. Hun får det hele til å høres overraskende enkelt ut spør du meg:(Skjermdumper sophieelise.blogg.no)

Akkurat som at Adina har dyra som sin hjertesak, har jeg psykisk helse som min hjertesak. Dette kunne jeg skrevet mye om da jeg syns hjelpetilbudet her til lands er altfor dårlig. Jeg syns ikke dette er noe man skal ta lett på, og jeg syns definitivt ikke at man skal nevne det i tide og utide uten at man har en ordentlig diagnose å henvise til og noen seriøse tips om hva andre i samme situasjon kan gjøre for å få det bedre. Mitt heteste tips er en tur til fastlegen. Ikke Dr.Jan eller Dr.Google, men den ordentlige fastlegen man har fått tildelt. Det er godt mulig Sophie Elise klarte å bli frisk av sin depresjon ved å bestemme seg for det, men jeg håper virkelig ikke at noen andre der ute lar være å oppsøke hjelp i håp om at det skal gå over av seg selv. Er det en ting jeg har erfart og kan skrive under på så er det at ikke alle bare kan bestemme seg for å bli frisk fra en alvorlig depresjon.

Organisasjonen Mental helse er blant de som gjør et fantastisk arbeid innenfor psykisk helse. Om noen av dere sliter psykisk og trenger noen å snakke med vil jeg anbefale å ta kontakt på deres gratis døgnåpne hjelpetelefon: 116 123

Håper alle har hatt en fin start på uka 😘

❤️ Vicky

78 thoughts on “MISS SOPHIE OG DIAGNOSENE

  1. Så sant, så sant. Er så lei av de som absolutt skal diagnosere seg selv og annonsere dette.

    Og takk forresten, her bruker jeg bloggen deres nettopp for pause fra denne boka og eksamen, så slenger du den i trynet mitt uansett 😅

    1. Bare hyggelig, dette er nok et tegn fra oven om at du må fortsette å dykke dypere ned i den interessante boka 😁😇

  2. Tusen takk for et fantastisk innlegg med et viktig tema! 💜 Jeg er SÅ glad for at dere belyser denne overdrevne bullshitten hennes. Dette har provosert meg i mange år. Selv sliter jeg med PTSD, ADHD, alvorlig angst og depresjoner, som igjen har ført til mange år med rus (vært rusfri ett år snart). Alt dette har tatt årevis samt en haug med forskjellige psykiatere og innleggelser å komme fram til, og det lyser igjennom det hun skriver at hun ikke helt vet hva hun prater om. Hun sa i 2015 at hun hadde adhd, men nå nylig understreket hun at hun ikke har konsentrasjons problemer (hæ?). Den angsten har hun også beskrevet veldig overfladisk og vagt, samme med depresjonen. Jeg tror INGENTING på det hun sier lengre, og jeg synes hun skal være forsiktig med hva hun lirer av seg rundt dette temaet. Fikk nok etter hun sa «tidligere bipolar», slutta å lese bloggen i lang tid etterpå 🙄 hun har vel ikke styr på diagnose løgnene sine lengre 🙈
    Stå på jenter, dere er best! ☺️ Takk for fantastisk underholdning!

    1. Først må jeg si at nå må jeg ut på butikken og kjøpe Pepsi Max på grunn av deg 😁 Så må jeg si tuuusen takk for masse herlig skryt og gode ord 😍 Ble så mange diagnoser å skrive om at jeg måtte utelate ADHD, men den syns jeg nesten faller på sin egen urimelighet med tanke på at hun har misbrukt Ritalin tidligere og vært åpen om det 🙄 Håper alt går bra med deg nå ❤️

    2. Applaus til deg ❤️
      Lev etter livsmottoet Bare for i dag, så er rusen ute av livet ditt for godt.
      Du er kjempeflink som har vært rusfri i snart 1 år ❤️

    3. Hei,
      vi kan ikke være sikker på hvilke diagnoser hun har eller hva hun virkelig sliter med, men jeg vil bare informere om at det er mulig å bli diagnosert med adhd uten å ha problemer med konsentrasjonen. Den finnes mange ulike symptomer på adhd, og ofte så har jenter og gutter forskjellige opplevelser av hvordan det er å ha det.

      1. Jeg skrev et laaangt innlegg her som sporet skikkelig av (hilsen diagnosert ADHD i voksen alder, pju!) – ville bare nevne at selve AD i ADHD står for ATTENTION DEFICIT. Du har helt riktig i at jenter og gutter ofte har ulike symptomer og oppførsler! Nå har psykiaterne innsett at det kan like så gjerne være den skoleflinke, sjenerte eleven som helst holder seg for seg selv, som den “typiske hyperaktive med null konsentrasjon what so ever”. MEN akkurat dette med konsentrasjonsvansker er jo røde tråden i hele spekteret av diagnosen! Så om hun har sagt hun IKKE sliter med konsentrasjonen, så gir jeg ikke fem øre for den selvdiagnoseringen. Derimot sååå finnes det noe som de kaller “hyperfokus”, som ofte folk med ADHD/ADD har, som gjør at man kan “forsvinne helt” i mange timer, uten tisse- og spisepauser, bare heelt oppslukt av det man driver med (dette er forsåvidt ikke alltid et tilfelle, eller valgfritt, for den saks skyld, buhu!). Det at hun har misbrukt Ritalin også, får meg ganske i tvil. Jeg reagerer totalt ulikt på Ritalin i kontrast til mitt bekjentskap som har misbrukt det for å lese på eksamen. Dette minner meg litt om en psykolog som deltok i i test-delen av diagnoseringen min. “Jeg har også ADHD. Jeg sliter med å lese ferdig forsikringsavtaler”. Jeg visste ikke om jeg skulle gråte eller le.

        Føler nesten ADHD er allemannseie. Bare mine nærmeste vet om min diagnose, for jeg orker ikke “hvaaa? Er du sikker på du har det? Du er jo oppegående/jobber/studerer! Kanskje jeg også har det? Jeg klarer jo ikke følge med i forelsningen alltid!”.

        Syntes det er sjukt bra at media har vært med på å “normalisere” psykisk helse de siste årene – det er uten tvil et mer åpent emne enn hva det var før, og ikke minst mindre tabubelagt. Tror det det har hjulpet utrolig mange! Når det er sagt, så føler jeg av og til at det heller over i “litt for meget” – ALLE skal dele sin historie og ALLE har den og den diagnosen. Føles ut som alle har en historie de vil dele, og at noen ganger handler det mer om klikk enn om selve budskapet. I tilelgg til denne litt forvirrende ordbruken – man er depressiv om man har influensa og ikke får gå på eventet i helgen, man fikk et panikkanfall av å brekke neglen, etcetc. Misforstå meg rett, mener verken å rakke ned på eller å påstå at den og den personen ikke kan slite psykisk, absolutt ikke! Det er ikke noe jeg unner min verste fiende. Jeg mener bare, overlat diagnoseringen til psykiaterne. Dr. Google har ikke alltid rett 🙂

        Der ble det visst langt og avsporet igjen. Sukk

        og Pepsi! Jeg heier på deg! DIN blogg med DIN ekte historie hadde jeg derimot ville lest. Gratulerer så mye med rusfri snart et ÅR (!!!). Håper livet behandler deg fint og at det bare går fram- og oppover for deg i all den tid framover <3

    1. Oi, shit, TUSEN takk 😃 ble helt satt ut over at jeg fikk flere kommentarer, dette varmet skikkelig! Wow 💜
      Er også veldig enig med deg, yolo! Det har faktisk blitt «allemanns eie», og det kan se ut til at det bikker litt mer i motsatt retning nå, spesielt hos bloggere og kjendiser. Dette bekymrer meg litt. Når jeg skrev kommentaren min om SE igår, ser jeg at det kan tolkes litt feil. Var litt irritert og oppgira, så jeg bare rantet avgårde. Så jeg vil gjerne korrigere meg selv litt: jeg mente ikke at Sophie ikke nødvendigvis sliter psykisk, for jeg har for så vidt ingen rett til å uttale meg om hva som foregår inni hodet hennes. Når det er sagt, er jeg litt paff over mønsteret jeg har sett hos henne i alle år. Jeg har lest bloggen av og på siden hun startet opp, og kommer i tillegg fra samme by som henne, så selv om hun er noen år yngre enn meg, kjenner jeg til flere av folka fra hennes (tidligere) omgangskrets.. og jeg opplever at hun motsier seg selv hele tiden. Hun sier en ting en dag, og det stikk motsatte kort (eller lang) tid etter, i tillegg til at hun overdriver stort når hun skal fortelle om seg selv og sitt liv, noe som i mitt hode, kan se ut som om hun prøver å virke interessant og spennende som person. F.eks denne «mobbingen» hun opplevde på VGS, som gikk ut på at hun var sjenert og innadvendt, som igjen førte til at hun ikke hadde kjempe mange venner på selve skolen.. noen hadde hun, ifølge henne selv var det en fast jentegjeng OG en kjæreste. Så mobbing? Please! Samme med Ritalin bruket hun nærmest skryter av, i tillegg til alt andre hun plutselig sier hun har slitt med for å holde seg aktuell. Nå kan det godt hende jeg tar feil i noen av teoriene mine her, men jeg vet det er flere som ser akkurat det samme som meg, noe jeg er veldig glad for ☺️ Man skal være litt skeptisk mot folk som hemningsløst selvdiagnostiserer seg selv, samt skryter av diagnosene på nettet foran omentrent hele landet 😅 håper ikke jeg høres kynisk ut mot henne her, for det er virkelig intensjonen. Blir bare så provosert, da det finnes folk som virkelig sliter, mens hun selv beskriver bagateller, forklarer feile symptomer ifht diagnosene hun sier at hun har, samt erklærer seg frisk (!) fra alvorlige kroniske sinnslidelser. Sier som Vicky og Adina: orker ikke 🙄😂

  3. Jeg er så glad for den jobben dere gjør, og jeg håper flere og flere ser det. 👏 Og så liker jeg hjertesakene deres! 💜💜

    Må si jeg er litt nysgjerrig på ting rundt dere to, samtidig som denne bloggen blir litt ekstra spennende av at dere er så mystiske. ☺️ Hva med en spørsmålsrunde hvor vi kan spørre om ting vi lurer på, og dere velger hva dere vil svare på? Det trenger jo ikke å være så avslørende?

    1. Tusen takk snille du ❤️❤️ Det hender jo at vi deler noen små drypp her og der 😊 Ellers skal vi selvsagt ta en diskusjon på bakrommet om vi kan kjøre i gang en spørsmålsrunde på et eller annet tidspunkt 😘

    2. Ja, blir mer og mer nysgjerrig på hvem dere to kloke, beleste, morsomme, slagkraftige, smarte damene er! Gi oss litt mer om dere’a!

    3. Det har jeg tenkt på også, en liten spørgesmålsrunde! Dog ikke for avslørende, vil ikke at bloggen skal miste det mystiske ved seg😁

  4. Altså, jeg vet ikke noe om Sophie Elises psykiske helse, men det er faktisk mulig å ha diagnosen bipolar affektiv lidelse, og være symptomfri i mange år (altså at det kan føles som om det har gått over), da man “kun” skal ha tre episoder, hvor minst en skal være manisk og minst en skal være depressiv, for å bli diagnostisert, det behøver altså ikke være sånn at episodene kommer med korte intervaller.
    Og en depresjon vi som oftest gå over av seg selv, hvis den er ubehandlet, innenfor 1-2 år, noe som jo er mye av tiden på VGS -det kan jo derfor føles som om det er fordi man bestemmer seg for at man ikke gidder å ha depresjon mer, når det faktisk er sykdomsforløpet som naturlig går mot slutten 🙂

    1. Riktig det. Men man kan likevel ikke si at man har tidligere hatt bipolar lidelse. Enten har man det eller då har man det ikke. Lever man symptomfri (som du sier, så kan mange det, men da som regel etter mange års hard jobbing for å få kontroll på sykdommen), så har man likevel en bipolar lidelse og det blir dermed veldig feil og misvisende og si at man er frisk.

      Depresjon går over ofte over av seg selv ja, men tror det er ytterst få (om i det hele tatt noen) som plutselig blir frisk fordi de bestemte seg for det. SP indikerer jo at hun bestemte seg for å bli frisk og vips så ble hun frisk. Når depresjon går over av seg selv så tar jo det som regel litt tid, hvis ikke er det ikke en depresjon, men bare en litt kjip og nedstemt periode man har hatt, og da er det evt. sikkert litt enklere å “bestemme” seg for ikke å være “deprimert” lenger.

      Veldig flott innlegg forresten Vicky. Har hatt sansen for SP og likt nettopp det at hun har vært åpen om blandt annet psykisk helse. Men den siste tiden og jevnt over så føler jeg at mye skurrer og dessverre har troverdigheten hennes sunket betraktelig og med uttalelser som dette så er hun egentlig med på å spre uriktig og feil bilde av psykiske problemer. Mulig hun føler og opplever at hun bestemte å bli frisk fra depresjon og at hun er frisk fra bipolar lidelse fordi hun evt. er symptomfri. Men da burde hun poengtere det og ikke fremstille det som at det er slik det fungerer. Unge og usikre folk som sliter kan som Vicky blandt annet nevner, unngå å oppsøke hjelp i den tro at de bare kan bestemme seg for å bli friske, og bli enda sykere når de ser at dette ikke fungerer. Bra dere tar opp dette👌

      1. Tusen takk for skryt og for at du tok deg tid til å forklare ❤️ Husker jeg leste mange gode tekster på Psykmagasinet for en stund siden før alt kokte bort i alle de andre hundre fanene jeg har oppe. Måtte ta en tur inn nå og leste nettopp den nyeste artikkelen om depresjon som traff meg så rett i hjertet at jeg måtte tørke tårene etterpå ❤️ Deler her i tilfelle flere vil lese: http://psykmagasinet.no/deprimert-klarer-ikke-se-lyst-pa-noe/

  5. Først vil jeg gi applaus til Pepsi, gratulerer som rusfri i snart 1 år. Og husk å leve etter “bare for idag” mottoet ❤️

    Så til blogginnlegget.
    Supert innlegg Vicky. Dette er så viktig å sette lys på. Altfor mange bloggere/influencere driver med selvdiagnosering, og det er ikke bra.
    I dette landet har vi ett velfungerende helsevesen som setter diagnoser.

    Miss Sophie har snart vært innom alle psykiske lidelser iløpet av sin bloggkarriere, men hun er dessverre ikke alene. Kan nevne denne Makeup Malin som ett annet eksempel
    Følgte henne på snap for lenge siden, da var det sykdommer i øst og vest, men det sto aldri i veien hvis det var en fest… Skjønner ikke helt at du kan ha nesten 40 i feber og så orke å dra på party..
    Men, dette var bare 2 av mange.

    Keep up the good work ❣️

  6. Ja… hun har virkelig avslørt seg selv, noe som også setter andre bloggere i dårlig lys. Man prøver gi av seg selv, være åpen om ting, belyse problemer – og blir mistrodd fordi de «toppbloggerne» bare pøser på med bløff for oppmerksomhet og salg!

  7. Det er rett og slett et hån mot de som virkelig lider av disse diagnosene. Det fins en annen diagnose for de som finner på slike ting for å gjøre seg selv mer interessant, og for å høste medlidenhet og oppmerksomhet.. Orker ikke.
    Takk for at dere tar dette opp. Bloggen deres ❤

    1. Jeg tror ikke Vicky argumenterer mot at Sophie sliter med en eller annen form for mental lidelse, heller at hun har skrevet om så mange forskjellige oppgjennom. Personlig tror jeg oppriktig at hun opplever derealisering/depersonalisering og har gjort det en stund – jeg har selv slitt med det i snart tre år og jeg opplever mange av de samme symptomene som henne. Men jeg har selv stusset over hvor fort hun har “byttet” den selvdiagnoserte diagnosen uten å gå mer inn på det. Som en person med mange blogglesere burde hun kanskje reflektere litt over hvordan hun uttaler seg om mentale lidelser, da det (som tidligere nevnt lengre oppe) allerede er stigmatisert og mange opplever å ikke bli tatt seriøst. Det er ikke noe jeg tror hun bevisst vil bidra til, men hun burde kanskje omformulert seg i enkelte innlegg og ikke skrive for konkret at hun HAR en diagnose, men heller opplever symptomene av en. Spessielt om hun ikke har faktisk blitt diagnosert av en psykolog

      1. Helt enig med du, og du har oppfattet det rett – det kan godt være hun har en eller annen diagnose, men det er jo merkelig hvordan det stadig skifter, spesielt mellom eksistensiell angst/derealization disorder den siste tiden. Ønsker deg god bedring med det du selv sliter med ❤️

    2. Tusen takk Tina ❤️ Nå skal ikke jeg gi Sophie Elise noen nye ideer her, men dramatiserende personlighetsforstyrrelse kunne kanskje passe 🤔

  8. Hola! Vil bære del at e bestemt meg førr å kom meg ut av min depresjon førr tre år sia. E gikk på en skikkelig smell å tenkt at det her går ikke lengre! Tok riktig nok 6-7 mnd før e faktisk va ute av depresjonen så det va jo ikke gjort med en smell og en blårøyk, men dog 🙂 bære sånn at det går an liksom. Høres ut som S gjor det unna ganske kjapt da, ikke greit å vita 🙂 ellers trur e nok det e mange selvdiagnosa i miss sophie sitt liv ja ✌🏼

    1. Da vil jeg si du bestemte deg for å jobbe deg ut av depresjonen, og det er jo en helt annen sak tenker jeg😊 SP fremstiller det som at hun bare bestemte seg for å bli frisk, så ble hun det. Og det er i alle fall noe som ytterst få evt. klarer. Med såpass mange følgere burde hun dermed understreke dette og heller utdype mer om hvordan denne prosessen foregikk. Slik hun fremstiller det, gjør at hun egentlig bygger opp under fordommer deprimerte og andre psykisk syke opplever. Folk lever jo i den troa at man bare kan bestemme seg for å bli frisk, det ligger bare i hode. At man bare er slapp osv. Når hun da underbygger disse “teoriene” til et så stort publikum så opprettholdes dette stigmaet, fordommene og mamgelen på kunnskap. Som du også sier, fra du bestemte deg for å bli frisk, til du faktisk ble frisk så tok det flere måneder, hvor du jobbet med deg selv. Da blir det mer riktig å si man bestemte seg for å ta tak i problemet å jobbe med det for å bli frisk. Ikke at man bestemmer seg for å bli frisk, og vips så blir man det.

  9. Ang. Øyelokkene, ser det ikke selv, men kan det være øyenbrynsløft (som ariana grande), eller noe double eye-lid surgery?

  10. Så bra et innlegg, velskrevet som alltid. Tommel opp!

    Jeg har egentlig aldri festet meg med alle sykdommene til SE siden jeg tenker hun er hypokonder…for meg blir det bare “se meg, se meg, hør meg, tro meg, se meg, se meg…..” Orker det bare ikke.

    Tror nok gjerne hun kan ha vært innom og kjent på mange av følelsene man kan ha rundt de nevnte sykdommene, men det kaller jeg livet…..alle kjenner vi til tider på de følelsene.

    1. Tusen takk supertante ❤️ Om man bruker Google som lege kan man nok fort falle inn under mange ulike sykdommer. Tviler ikke på at hun har noe av det, men så mange diagnoser på så kort tid virker ikke helt troverdig når hun ikke skriver mer rundt det 🙄

  11. Nok et godt innlegg! 👏 Jeg håper så inderlig at denne bloggen også når frem til de som virkelig trenger å lese dette, det vil si de unge og/ eller lett påvirkelige leserne av disse bloggerne. ❤️ Vurdert å be Marty om noen profilerings-tips? Spamme kommentarfelt relatert til ungdom i målgruppa 12 til 17 kanskje? 🙈

    1. Tusen takk Emilie ❤️ Vi har jo vurdert å leie inn faren til Martine for å svare på kommentarer, kanskje vi kan leie inn søstra til å spamme kommentarfelt? 😁

  12. Veldig interessant å lese – har fått diagnosen PTSD selv, og strevd med angst i mange år. Etter å ha vært truet på livet, levd under ekstreme forhold. Det slår meg at det virker som mange i Norge (særlig i bloggverden) har det for lett ( ja, beklager, høres ut som min egen mormor nå… men) – Det er som hver lille krise blir blåst enormt opp, hver lille motgang blir gigantisk – sikkert fordi de ikke har opplevd skikkelig motgang – en kniv mot halsen, trussel mot livet, dødsfall og sykdom tett på… Jeg har en liten teori om at hvis du blir for opptatt av deg selv ser du “fanden på veggen”… hele tiden… Men å ha levd litt, overlevd, kommet seg gjennom noen stormer- vel da setter man utrolig pris på det gode- nettopp fordi det vonde ikke er der lenger….Har de noen gang opplevd å ikke ha penger til neste regning,ikke ha pengertil mat på bordet, leve i redsel for at partneren skal ta livet ditt om natten… Vel , det setter noen perspektiver på livet, det syns jeg. Takk og lov for et system som kan gi det hjelp når du mest trenger det- er så trakknemlig for at jeg selv har fått det, og ser meningen med livet igjen. Psykisk helse kødder du ikke med…. TAKK – som dere ser inspirerte det meg! – Flott innlegg!!

    1. Uff, så vondt å lese om det du har opplevd ❤️ Håper du er på bedringens vei ❤️ Og tusen takk for skryt 😘

  13. Har selv diagnosen manisk depressiv ( eller bipolar 1 som det i dag heter) og generell angst ( altså ingen finner ut hva som utløser eller hvorfor ). Må gå på medisiner resten av livet og lever et godt liv i dag.( veien hit har vært tung og lang). Er for åpenhet og normalisering av psykdommer. Og er i dag glad for mine lodd i livet, da det jo er det som har latt meg bli meg.
    Synes synd på SE. Dog setter jeg spørsmålstegn ved alle diagnosene. De fleste ser ut som de bunner i dårlig selvbilde?

    Også en hipp hurra til Pepsi. Fabelaktig gjort. Stå på 😍

    1. Takk 🤗 skjønner godt hva du mener med at det er med på å forme identiteten, føler det samme med det jeg sliter med. Og uten alt det, hadde jeg vært en helt annen person! Klem til deg, og stå på! 💜

  14. Åh! Jeg tenkte nettopp “hva er det med øyenlokkene til Sophie Elise??” Men så er det liksom ikke innafor å stille det spørsmålet høyt til kollegaer liksom 😅 så veldig glad for at dere tar opp dette så jeg slipper å føle meg alene om å spekulere på dette 😄 det er i allefall noe som har blitt gjort fordi slik så hun ikke ut for litt siden.. skal det aldri ende….

    Psykisk helse- hva skal jeg si om det… alle har vi en psykisk helse og jeg er for åpenhet for all del. Det er flott at det ikke er skam lenger å fortelle om sin egen psykisk helse og eventuelle lidelser. MEN. Å slenge fra seg den ene diagnosen etter den andre nesten i en bisetning i et blogginnlegg er kanskje ikke så fornuftig..? For det første blir man i tvil om hennes troverdighet fordi det kanskje blir litt motsigende i noen tilfeller og noe føler man kanskje ikke er korrekt i forhold til hva diagnosen faktisk innebærer rent faktamessig..
    I Norge som er det beste landet å vokse opp i (?) Så er det absurd hvor mye unge mennesker sliter med psykiske lidelser og det er virkelig tankevekkende hvorfor det er slik.

  15. Vicky ❤️ Jeg ser meg helt nødt til å sende deg en stående applaus for dette innlegget. Fantastisk bra!!
    Jeg har tenkt at det er direkte uansvarlig av Sophie Elise å legge ut om ‘diagnoser’ uten å understreke hvordan hun har fått dem og hvordan man kan få hjelp.
    Vi må få et par ting på det rene. Først og fremst, i Norge er det stor forskjell på psykolog og psykiater. En psykolog er en terapeut uten farmakologisk eller medisinsk utdanning, de har ikke autorisasjon til å stille diagnoser eller skrive ut medisiner, men de er eksperter på kommunikasjonsteknikk og terapeutiske teknikker. Psykologen vil også være god på å kjenne igjen symptomer på psykisk lidelse. En psykiater er utdannet lege med spesialisering innen psykiatri og psykiske lidelser (totalt ca 12-14 år med studier/ca like mange år som mange av Sophie Elise sine lesere har levd), det er bare de som har kompetanse og løyve til å stille endelig og definitive diagnoser som dokumenteres i journal. Noen andre enn psykiaterens diagnose er ikke en diagnose. Psykiateren er også den eneste som har lov til å skrive ut medisiner.
    En av grunnene til at jeg syns at det Vicky skriver er så viktig og riktig, er at jeg er og har vært sykepleier i ti år, og noe vi (i helsevesenet) bruker tid på er å fortelle pasienter og pårørende om hvor destruktivt, skremmende og useriøst minefeltet Dr. Google som regel er. Videre anbefaler vi alle, ja til og med dere som gidder å lese dette, at det er viktig å gå til en lege med symptomer eller problemer man skulle kjenne på. Psykiske lidelser skal man ta på alvor, for det er alvor for de som sliter. Da er det også viktig at man får hjelp av profesjonelle og kompetente mennesker.

    Til slutt, man skal absolutt ta Sophie Elise sine problemer på alvor, for det hun står i er helt sikkert krevende for henne og jeg håper virkelig at hun får hjelp og opplever mestring på den måten som er best for henne. I mellomtiden håper jeg hun respekterer psykiatrien nok til å utlevere den på en forsvarlig måte.

    1. Enig med deg i mye av det du skriver, Ingrid. Det er imidlertid ikke riktig at psykologer ikke har anledning til å sette diagnoser – nettopp utredning og diagnostisering er en viktig del av psykolog-jobben. Jeg er selv terapeut i en almenpsykiatrisk poliklinikk, så jeg er helt sikker på dette 😄

    2. Ingrid, hvor i alle dager får du det fra at psykologer ikke kan stille diagnoser? Det er jo så feil som det kan få blitt. Psykologer tilhører en autorisert helsepersonellgruppe hvor man er bundet av forhold som taushetsplikt og dokumentasjonsplikt/journalføring på lik linje med leger osv. Alt må journalføres og de kan selvsagt stille diagnoser. Men det stemmer at de ikke kan skrive ut medisin. Det er den primære forskjellen.

      1. Når det gjelder diagnose for psykiske lidelser ville jeg stolt mer på en psykolog/psykiater enn på fastlegen. Det er jo spesialfeltet deres. 🙂

      2. Ja, nettopp. Ingen som skriver noe om fastlege. Ingrid skriver psykologer ikke kan stille diagnoser, noe som er direkte feil. En psykolog kan stille diagnose på lik linje med psykiater, men kan ikke skrive ut medisin.

      3. Jeg jobber i somatikken tidligere på lokalsykehus, nå universitetssykehus. Praksisen på begge stedene er at psykolog gjerne er med i utredningen, mens psykiateren møtte pasienten for endelig diagnostisering. Men, pga tilbakemeldinger på dette måtte jeg se litt på helsepersonell-loven som sier at psykologer med profesjonsutdannelse kan stille diagnoser. Med andre ord damer, jeg legger meg paddeflat, og skjønner at det kommer an på hvilken utdannelse de har tatt. Jeg beklager!! 😔

        Det som likevel er helt klart, er at Google ikke er nok til å stille seg selv diagnoser, det er bare latterlig. Alle må slutte med det 😊

  16. Er så glad for at dere tar opp dette. Det er så viktig. Mtp at SE er et så stort forbilde (hun er vel den av bloggerne som er mest profilert i media og som er gjort stueren der. Bloggen hennes derimot farer fortsatt med løgn og bedrag syns jeg) – det gjør det nesten ennå mer viktig å peke litt når hun ikke er innafor. Selvdiagnostisering er IKKE greit! Og den psykiateren som ga henne diagnosen bipolar lidelse og senere friskmeldte henne fra det igjen burde granskes litt. Da er jeg mer fristet til å tro at hun som så mange andre kanskje heller var FEILDIAGNOSTISERT med det (for det gjelder mange) – frisk fra det blir man ikke, men jeg kjenner noen som ikke har hatt sykdomsperioder på mange mange år og lever helt normalt og kan glemme hele sykdommen – Hurra! At SE bestemte seg for å bli frisk av en depresjon er også litt betenkelig å skrive på en blogg. Da mistenker jeg at den kanskje var mer lett og mild og “en tung periode” enn en faktisk diagnostisert depresjon. Ja, den går over – med tid. Men for veldig mange så gjør den det ikke – ikke uten medikamentiell behandling, terapi, innleggelse eller å skjermes… Dette kunne jeg snakket om i evigheter. Til hun er mer åpen om utredninger og behandling hun er i – så kjøper jeg ikke alle “diagnosene” hun slenger rundt seg med. At hun sliter med noe er hevet over enhver tvil, men om en alvorlig deprimert person leser hos idolet sitt at man kan bestemme seg for å bli frisk, og ikke klarer det selv… det kan få konsekvenser det 🙁

  17. Jeg blir så forbanna! Ikke på dere, men på alle rosabloggerne som skal slenge om seg med diagnoser som om det var roseblader. De gjør at disse diagnosene ikke blir tatt på alvor, som videre fører til at mange lar være å oppsøke hjelp. Spinnvilt og livsfarlig.
    Jeg har en bror som har slitt med tilbakevendende depresjon fra 5-6 års alderen. Han er et av de mest reflekterte og oppegående mennesket jeg kjenner. Jeg er så ufattelig stolt av han, og glad i han. Det er få mennesker som kjenner hvor mørke hans mørkeste dager er, til og med konen ekskluderer han fra sitt mørkeste – fordi det gjør så intenst vondt at man sliter med å finne de riktige ordene for å beskrive hvordan det føles. Man kan ikke bestemme seg for at wosj, bort med depresjonen. Man kan bestemme seg for at man skal jobbe med depresjonen, og finne tiltak som kan hjelpe mot depresjonen. Men å bestemme seg for at den skal forsvinne? Bullshit. Hvis det hadde vært mulig hadde det faen ikke vært slik at min bror, og hundretusener av andre slet med dette problemet! Ingen velger å få en depresjon! Ingen velger å fortsette å ha en depresjon! Hadde hun visst hvor svart det er på den svarteste bunnen hadde hun ALDRI skrevet så lettvint om det. Depresjon er det som tar livet av flest folk etter kreft! Så alvorlig er det. Jeg roper hurra for de som setter fokus på dette – på en verdig og respektfull måte. Det sitter så utrolig mange ofre og pårørende der ute som får lyst å bite av seg tunga når Sophie og Co åpner kjeften sin om slike saker.
    Jeg vil bare si tusen tusen takk for at dere er dere, og for at dere setter et profft og godt fokus på psykisk helse. Flere skulle ha vært som dere. Jeg digger denne bloggen! ❤️

  18. Er det en ting SE lider av så er det ekstrem narsissisme. Et menneske som bedriver store deler av dagen med å bli sminket og deretter beundre seg selv for å snappe og ta bilder som tagges med “too sweet”, etc. må jo ha lide av superekstrem narsissisme.

    1. Også reagerer jeg på at de nærmeste vennene hennes er folk hun kan bruke til egen vinning, Dajana sminker henne, Fetisha fikser håret og Joakim tar bilder. Jeg vil ikke gå så langt som å kalle hennes narsissist, men hun er veldig selvopptatt, men det må man kanskje være for å være en så suksessfull blogger.

  19. Ida Wulff reklamerer for klokker, overraskende ikke DW klokker, og reklamerer stolt nederst med at det er ingen skjulte kostnader. Men det er en .com side og mva på 25% av prisen vil derfor komme i tillegg + fortollingsgebyr så syns det var ganske misledende…

  20. Dette var tankevekkende og veldig interessant. Jeg er enig med deg, selvdiagnostisering er veldig ødeleggende – ikke bare for en selv som kanskje skulle hatt mer hjelp, men for andre som virkelig har sykdommene og trenger hjelp. Hvis en som klarer seg så bra som henne har bipolar, vil andre bipolare kanskje bli sett på som svake eller mislykkede når de er i syke perioder; maniske eller depressive. Derfor er det viktig for norsk psykiatri og helsevesen og samfunnet vårt at diagnoser ikke er noe vi tar på oss, men som utredes nøye.

  21. Takk!

    Det er så frustrerende og provoserende når diagnoser bare slenges ut i hytt og pine, uten røtter i utredninger og fakta. Er det rart en del (særlig psykiske) diagnoser ikke tas på alvor?..

    Når en med SEs lesertall uttaler at hun sliter med en spesifikk diagnose (som ofte virker google-utredet/selvdiagnostisert) vil dette være misledende og demotiverende for alle de som Faktisk sliter med den eventuelle sykdommen. Hun skriver jo gjerne litt “lett” om det, og får det noen gang til å virke enkelt å komme seg igjen. Tenk om det sitter en tungt deprimert tenåring og leser om den fantastiske SE, som bare Bestemte seg for å bli bedre. Så begynner tanker som “hvorfor klarer ikke jeg det?”, og så kan ballen rulle videre nedover dalen. Det er skummelt, og burde tas med i beregningen til en blogger med så mange følgere, Før hun publiserer.

    Det virker som veldig mange “diagnostiserer” seg selv med psykiske lidelser, for å få seg selv til å virke sterke, modige og interessante. Problemet blir jo at de latterliggjør og ufarliggjør alvorlige lidelser, som igjen fører til at de med faktiske lidelser sliter med å bli tatt på alvor…

    – Og som et lite sidespor: Hvis SEs bipolar ble diagnostisert i hjembyen, er det dessverre en relativt stor sjanse for at den er feil. De er veldig glade i bipolardiagnosen der… Jeg kjenner ikke et menneske som ikke har opplevd minst en feildiagnose ved det (p)sykehuset.

  22. Fra å være en morsom satirisk blogg har dere den siste tiden brukt tia på å “etterforske”,konkludere å spre rykter. Det være seg forretningsforhold, kjæresteforhold, andres psykiske helse osv. Dere forer småjenter som ikke kan vente på dritt om disse toppbloggerne. Hold dere til fakta å slutt å skriv som om dere faktisk VET noe om saken. Stor forskjell på å vite å tro.

    1. Auda. Eventuelt – fra å være en morsom, satirisk blogg, så har de den siste tiden tatt det til nye høyder med å skrive innlegg og legge fram fakta på bordet uten å la sin egen personlige mening ta overhånd. For eksempel innlegget om “komikeren”, et innlegg det var såå vanskelig å legge fram på rett måte uten å tråkke på noen tær eller la sinnet ta overhånd. De klarte det med glans, uten å ta parti, uten å komme med beskyldninger eller påstander som de ikke har bevis for, samt til og med vise sympati. Quote fra Anne i kommentarfeltet: “Ordlyden er respektfull og upartisk, men likevel informativt!” Kunne ikke sagt det bedre selv.

      Legg gjerne fram om det er spesifikke ting du mener BOTB-jentene har “claimet uten tilstrekkelig nok bevis”, jeg er sikker på at både Vicky og Adina hadde satt stor pris på dette, da de allerede er svært engasjert i kampen mot all denne falske informasjonen og lurerier man finner rundtomkring! 🙂 Du kan jo for eksempel begynne å sjekke opp hvor mange av disse bloggerne som de har dokumentert at ikke merker reklame korrekt, som nå er blitt tatt tak i av Forbrukerombudet. Denne bloggen FUNKER! Med fare for å nærme meg “creepy fan – soon stalker”-level; dette er den beste, interessante, mest velskrevne bloggen jeg har lest på leeenge. Humoren er type toppen av kransekaka. Du må lenger ut på landet med denne, “Anonym” 🙂 Hilsen ikke-altslukende-småjente-på-snart-tredve-år.

    2. Så leit å høre at du ikke lenger ser på bloggen vår som morsom og satirisk. Jeg ser ikke helt den endringen du ser, da vi er nøye på å ha dokumentasjon på det vi skriver om. Flesteparten av våre lesere er ikke småjenter. Samtidig hadde det kanskje ikke vært så dumt om flere småjenter leste den da vi ofte skriver om den negative påvirkningen bloggere kan ha på dem ❤️

    3. Haha, hva faen? 😂 denne bloggen har da vel omhandlet de samme temaene med nesten de samme folkene hele veien. Har fulgt den fra dag 1. Og jeg er rimelig sikker på at lesertallene her ikke er småjenter. Selv er jeg straks 28. Nei, ta deg en bolle a 🙄 dette er den mest saklige og velformulerte bloggen vi noen gang kommer til å ha her i blogg-Norge!

  23. Har følgt SE sin blogg i flere år, må sei at jeg heier på den jenten:) virke oppriktig og reflektert, vokset mye på årene har følgt henne. Så mye dritt som mange bloggere har fått på utseende så kan forstå dem kan ty til plastisk operasjoner. Lett for andre som ikke er oppi det å forhåndsdømme. Må virkelig sei at synes hun er sterk, aldri sett hun har rakket ned på noen. Genuint flott menneske, som jeg ser dere og like:)

  24. Hei 🙂

    Elsker bloggen deres. Jeg tror miss Sophie lider av NARSISSTISKE TREKK Det vil si en person som trenger konstant bekreftelse på at de er vakre, tar bilder av seg selv, har venner som opphøyer dem og hjelper dem, slik som D, F og J gjør.
    De forventer at folk skal snu seg når de går inn i et rom og de tror DA AT DE BLIR BEUNDRET SOM DEN OPPHØYDE STJERNEN DE ER.

    Det å ha NARSISSTISKE PERSONLIGHET er noe helt annet. Det kalles lillebroren til psykopaten.
    De har alle egenskapene til de med narsissistisk trekk, men mangler empati, de tramper over mennesker og hevner seg ofte. Tåler ikke kritikk og “skal ta” de som står i veien.

    Forskere mener at kun et spørsmål faktisk kan fortelle om en person er narsissist ( da mener jeg de som psykiatrer mistenker er)

    Er du narsissist? Og en narsissist vil alltid svare NEI.
    Jeg svarte JA

    Hvordan jeg vet det? Jeg har lenge trodd det, men kunne ikke helt skjønne det. Jeg har empati og klarer fint å sette meg i andres følelser.Sier ofte unnskyld og har selvinnsikt.
    Faktisk mer empati enn de fleste ( gått til psykolog i mange år pga at jeg er bipolar)

    Jeg mente allikevel at jeg kunne være narsissist…liker bekreftelse, liker å bli behandlet som en diva, tror at folk ser på meg som en “stjerne” pga jeg er vakker.
    Det for jeg høre hver dag, og det gir næring) på at jeg må være best, penest,…
    Jeg er ekstremt opptatt av sminke, botox, fillers og klær.
    Tenker på fettsuging og silikon i brystene.

    “Heldigvis “har jeg kun trekkene til en narsissist, siden jeg selv var bekymret å begynte og tenke på at jeg antageliglivis var det.
    En med narsistiskpersonlighets vil aldri innrømme det selv.

    Google det, står mye interessant

    Mvh Afrodite ( skjønnhetsgudinnen 😉

    Narsissist kommer også fra gresk mytologi.
    Narkissos ble så betatt av sin skjønnhet at han til slutt druknet i vannet der han speilet seg konstant)

  25. At hun er i psykisk ubalanse er jeg ikke i tvil om. Men. Jeg har selv noen av disse diagnosene hun har/”har hatt” og blir så jævla forbanna på den selvdiagnostiseringen hun holder på med. Når jeg leste at hun ikke ville gå til behandling for angsten sin fordi hun ikke ville “miste edgen” sin så ville jeg bare skrike høyt. Jeg har angst hver dag, fra jeg våkner til jeg sovner. Noen ganger er det så ille at jeg ikke klarer å ta på meg skoene for å gå ut av leiligheten. Jeg har væry klinisk deprimert i 20 år og har hatt psykotiske episoder. At SE slenger rundt om seg med diagnoser er psykelig i seg selv men det er også en fornærmelse mot ALLE som VIRKELIG sliter. Hun må være det friskeste psyke mennesket i verden som klarer å bli frisk av bipolar lidelse. Det livet hun lever og det hun holder på med hadde vært umulig for henne hvis hun faktisk feilte noe ALVORLIG. Tusen tusen takk for at dere tar opp dette. Og jeg håpet hypokonderen, lystløgneren og dobbeltmoralisten SE selv får dette innlegget med seg. Nå elsker jeg denne bloggen mer enn jeg gjorde før. Dere er rå.

  26. Veldig bra tema å nevne på bloggen ettersom endel mennesker leser denne og at du har det som hjertesak. Sånt gjør meg glad i hverdagen 🙂

  27. Hei!
    Jeg forstår at det høres merkelig ut at man kan bestemme seg for å bli frisk, og derfor blir frisk. Jeg har selv gått gjennom en depresjon som jeg ble frisk av, og jeg kjenner meg igjen i det utsagnet. For det er akkurat det samme jeg sier til folk som spør meg. Det jeg mener, og som jeg tror Sophie mener, er at terapien ikke fungerer hvis du ikke er innstilt på at den skal fungere. Du må bestemme deg for at du vil bli frisk, for at du skal være mottagelig for hjelpen du får.
    Jeg har gått til mange terapeuter som ikke fungerte for meg, men den siste (en nesten ferdig psykologistudent – fra poliklinikk på Universitetet) fungerte. Dette tror jeg er en kombinasjon av at vi hadde god kjemi som pasient – terapeut, og at jeg var innstilt på å bli frisk. Å ha en fast avtale hver uke, med et menneske som var utenfor alle mine personlige relasjoner, var til stor hjelp. Der fikk jeg snakket ut om alle vanskelighetene jeg hadde i hverdagen uten å møte skepsis. MEN denne terapien er ikke det som ALENE har gjort meg frisk fra depresjonen min. Du trenger en kraft i form av at du har et ønske om å bli frisk! Da gjorde jeg veldig mange andre ting for å bedre psyken min. Jeg trente jevnlig, startet meg yoga og begynte å være mer egoistisk i relasjonene mine (et problem var at jeg alltid ville tilfredsstille andre og glemte meg selv).
    Jeg hørte nettopp et uttrykk fra Finnland, Sisu (eller hvordan man skriver det), og kjente at det var det som skjedde med meg! Alt var så kjipt at jeg tenkte: nå må jeg ta tak, eller faktisk bare dø. For dette orker jeg ikke mer!
    Tidligere prøvde jeg å forsone meg med at jeg var en deprimert person, og tenkte at jeg alltid kom til å være det. Hvem vet, kanskje jeg dyrket depresjonen min. For det er faktisk det som ofte skjer.
    Kanskje dette kan hjelpe deg videre i studiene dine (om du er psykologistudent), eller hvert fall til å forstå hva Sophie Elise kan ha ment når hun skrev dette. Fra en tidligere deprimert person sitt ståsted må jeg si at når jeg leste dette innlegget en gang i tiden (har erindringer om det), så kjente jeg meg igjen.

    Ellers vil jeg si at jeg syns dere har en kul blogg og liker å lese den! Stå på!

Leave a Reply